Hva er egentlig Aftenpostens nyansatte litteraturanmelder Preben Jordals syn på litteratur og kunst? Det har jeg gått og lurt på den siste uken, etter at han i et svar til meg her i Morgenbladet forrige fredag øste sin forakt ut over litteraturen, forfatterne og Forlaget Oktober.
Foranledningen var at jeg hadde skrevet en kronikk der jeg hadde noen betraktninger om hva det vil si å skrive skjønnlitteratur, og det ofte store og krevende arbeidet som ligger bak den kreative prosessen, basert på mine egne erfaringer etter å ha jobbet i forlag i mange år.
Dette ser ut til å ha provosert Preben Jordal kraftig. I innlegget sitt tillegger han meg meninger jeg ikke har, og kommer med påstander han ikke har dekning for. Det å ha respekt for skriveprosessen og anerkjenne arbeidet som ligger bak et kunstnerisk verk, er ikke svermerisk og har ikke noe med genidyrking å gjøre, slik han påstår. Jordal, på sin side, infantiliserer forfatterne, og vil skape et inntrykk av at de hverken er i stand til å tenke selvstendig eller skrive sine egne verk.
Jordal infantiliserer forfatterne, og vil skape et inntrykk av at de hverken er i stand til å tenke selvstendig eller skrive sine egne verk.
Jordal skriver at det er mange lesere inne i løpet av prosessen fra forfatteren leverer sitt første utkast og til boken er ferdig. Men hvorfor har han dermed behov for å fremstille det som om det litterære verket ikke er skapt av forfatteren? Forlagets oppgave er ikke å bestemme hvordan et verk skal formes eller hvilken retning det skal ta, det er å hjelpe hver enkelt forfatter til å finne sitt prosjekt, sin stemme og sitt eget individuelle uttrykk. Redaktøren kan være en viktig samtalepartner og si noe til forfatteren om hvordan teksten fremstår, og om forfatteren har fått frem det som var intensjonen. Men det er i skrivingen teksten blir til.
For Preben Jordal finnes det ikke noe skille mellom et litterært språk og dagligspråket. Det er ikke noen forskjell på skjønnlitterær skriving og annen skriving, som for eksempel en litteraturanmeldelse. Alt er det samme, har den samme verdien og skal vurderes etter de samme kriteriene. Jeg er dypt uenig med Jordal i dette. Kunst handler om erkjennelse. Kunsten kan vise oss noe grunnleggende nytt om verden, den kan si oss noe om samfunnet og det menneskelige som vi ikke visste fra før, eller som vi tidligere ikke hadde sett på akkurat den måten.
Hvorfor trenger vi kunst og litteratur? Joseph Conrad formulerer det presist i forordet til The Nigger of Narcissus: «But the artist appeals to that part of our being which is not dependent on wisdom; to that in us which is a gift and not an acquisition – and, therefore, more permanently enduring. He speaks to our capacity for delight and wonder, to the sense of mystery surrounding our lives; to our sense of pity, and beauty, and pain; to the latent feeling of fellowship with all creation – and to the subtle but invincible conviction of solidarity that knits together the loneliness of innumerable hearts, to the solidarity in dreams (…) which binds together all humanity – the dead to the living and the living to the unborn.»
Jeg skulle ønske Preben Jordal i sitt innlegg heller hadde benyttet anledningen til å si noe om hva han står for, om sitt syn på kunst og litteratur, dens betydning og plass i samfunnet.
Ingeri Engelstad