Debatt

Studenters rop for døve ører

Ja, Nybø, Morgenbladet har helt rett. Studiestøtten er ikke på et nivå som tilsier at vi kan slappe av.

Morgenbladets leder fredag 14. september løfter de skremmende tallene fra studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot) 2018. Debatten om metodikk overlater vi til Folkehelseinstituttet og de ansvarlige forskerne. Undersøkelsens resultater er uansett et varsku vi ikke kan ignorere. Altfor mange studenter har helseutfordringer og altfor mange opplever vanskeligheter i studiehverdagen de ikke burde.

Samme undersøkelse viser at antall studenter som rapporterer betalingsproblemer med løpende utgifter er gått ned siden 2014. Morgenbladet mener dette viser at små økninger i studiestøtten betyr mye for studentene. Det har de nok rett i. Samtidig påpeker de at tallene viser at NSOs bekymring for studentenes økonomi ikke stemmer. At vi i årevis har påpekt dette, uten at noen har lyttet.

Vi må jo først og fremst være så rause med regjeringen at vi påstår de har lyttet. Studiestøtten har altså økt, litt. Først ved at den endelig begynte å bli justert over pris og lønnsvekst deretter med innfasingen av 11 måneders studiestøtte. Utfordringen er at det ikke er nok, og etter en negativ utvikling over nesten 20 år så er det et gap som må tettes. Og ja, vi vet det er dyrt, men det er allikevel verdt det. For når studentene oppgir at de i mindre grad sliter med å dekke løpende utgifter så kan det bety flere ting. For oss som studerer i dag er den lave studiestøtten normalen. Det er dette som er rammen en må forholde seg til og en tilpasser seg deretter. Ifølge SSBs artikler fra Eurostudent er offentlig studiestøtte kun en tredjedel av studentenes inntekt. Studentene må skaffe resten selv. Noen bruker kredittkort til å dekke sine basisutgifter. SSB oppgir at 14 prosent av inntekten til studentene er familiestøtte. NSO mener at lav studiestøtte kan skape forskjeller mellom de studentene som har anledning til å spe på inntekten med hjelp hjemmefra og de som ikke kan det. For det andre alternativet er jo å jobbe ved siden av studiene. Det kan være bra, men går også ut over den tiden en har til å studere. Påvirker det resultatene, vil det også kunne påvirke mulighetene i arbeidslivet etterpå. Og dette gjelder ikke bare tid brukt på studiene. Frivillig arbeid og engasjement i tillegg til studiene er en fordel i arbeidsmarkedet.

1 av 5 heltidsstudenter jobber så mye at det går ut over den tiden de bruker på studiene, ifølge SSB. En undersøkelse NSO gjorde sammen med Finans Norge i høst, viser det samme; 3 av 10 studenter mener at deres økonomiske situasjon påvirker deres akademiske resultater negativt. Vår bekymring om studiestøtten handler om nettopp dette. Betyr lik rett til utdanning, lik rett til å komme inn dersom du har gode nok karakterer, eller betyr det at målet vårt er at alle skal få muligheten til å lykkes?

Det totale bildet fra Shot-undersøkelsen viser oss at utfordringene er sammensatte. Det er mange av spørsmålene som i seg selv må håndteres, men det er grunn til å se på hvordan disse tingene henger sammen. Økonomien er en del av dette og ja Nybø, Morgenbladet har helt rett. Studiestøtten er ikke på et nivå som tilsier at vi kan slappe av. Det koster penger å investere i morgendagens kompetanse, men alternativet er mye mer kostbart. Det er ikke noe vi kan utsette.

Håkon Randgaard Mikalsen

Leder i Norsk studentorganisasjon

Mer fra Debatt