Tirsdag 30. oktober publiserte Verdens naturfond (WWF) en dramatisk rapport. Hovedfunn: Vi har mistet minst 60 prosent av verdens dyreliv siden 1970. Og det er menneskelig aktivitet som er årsaken. Vi påvirker leveområder og naturressurser som hav, skog, korallrev og våtmarker, noe som fører til tap av artsmangfold.
Samme dag møtte Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF, statssekretær Sveinung Rotevatn fra Venstre til debatt i Dagsnytt atten. Der fastslo Solhjell at norske politikere og myndigheter må ta mye større ansvar for naturmangfoldet hjemme, og ikke bare ute. Rotevatn og Solhjell var samstemmige i at regjeringen kan ta grep gjennom å unngå utbygging som truer utrydningstruede og rødlistede arter. Rotevatn trakk frem stans av bygging av naturødeleggende veier som et eksempel.
I denne konteksten er det et stort problem for regjeringen at de allerede i 2013 bestemte at planavdelingen skulle flyttes fra Klima- og miljødepartementet til kommunaldepartementet. Dette har ført til at lokalt selvstyre er blitt vektet tyngre enn naturen i lang flere saker enn før. Regjeringens statsråder, som for eksempel tidligere olje- og energiminister Tord Lien (Frp), har sagt at «natur er blitt tillagt for stor vekt» i utbyggingssaker. De politiske signalene er altså at lokalt selvstyre skal tillegges større vekt enn naturverdier.
De politiske signalene er altså at lokalt selvstyre skal tillegges større vekt enn naturverdier.
Ifølge Sabima (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) har antallet saker som går i favør av naturmangfoldet sunket fra 56 til 20 prosent etter at den nåværende regjeringen lot kommunaldepartementet ta over ansvaret for innsigelser på plan- og bygningssaker. Følgende eksempel viser i hvor stor grad regjeringens skifte av myndighet i plansaker kan gå ut over naturmangfoldet.
På Karmøy i Rogaland har det i over ti år pågått en strid mellom Karmøy kommune og Fylkesmannen om byggingen av en over fem kilometer lang omkjøringsvei som går gjennom landbruks- og kulturlandskap samt våtmarksområder, og langs et naturreservat.
Veien vil koste over 700 millioner bompengekroner og den vil få store konsekvenser for flere rødlistearter som hubro, åkerrikse, vipe, storspove, gjøk, sanglerke og sivspurv.
Veien vil ødelegge 850 dekar dyrket mark, og den vil gi betydelige inngrep i og oppsplitting av et stort sammenhengende natur- og kulturlandskap med viktige landbruks-, natur-, frilufts- og landskapsverdier. Den kommer i sterk konflikt med viktige regionale og nasjonale jordverninteresser. Veien vil ha store negative konsekvenser for naturmangfold av nasjonal og vesentlig regional verdi.
Planene for omkjøringsveien ble stanset av det daværende Miljøverndepartementet i 2012, og planene er blitt stanset hele tre ganger etter innsigelser fra Fylkesmannen i Rogaland. Beskjeden er klar: Veien er svært ødeleggende for omgivelsene, og det er overhodet ikke noe trafikalt eller samfunnsmessig behov for den.
Likevel nekter flertallet i Karmøy kommunestyre å bøye av, og etter en intens lobbyvirksomhet fra lokallagene til KrF, Høyre og Frp kom beskjeden fra regjeringen i 2016: Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjenner veiplanen med den begrunnelse at «hensynet til lokaldemokratiet kommer foran verdier knyttet til naturmangfold, friluftsliv og landskap».
Grunnen til godkjenningen ligger åpenbart i at planavdelingen var blitt flyttet fra Klima- og miljødepartementet til kommunaldepartementet, for i kommunaldepartementet fikk veiplanene et godkjentstempel uten å nevne naturmangfoldloven med et eneste ord.
Dette gjorde at blant annet Sabima, Naturvernforbundet og Norsk Ornitologisk Forening påklaget vedtaket til Sivilombudsmannen, som i sin tur kom med en knusende dom:
«Departementets vedtak inneholdt ingen vurderinger etter naturmangfoldloven. Det stilles blant annet spørsmål ved den store vekten departementet har lagt på hensynet til det kommunale selvstyret i en sak hvor det foreligger nasjonale interesser. Ombudsmannen ber om at departementet behandler saken på nytt.»
Nå venter Karmøy på en ny vurdering fra kommunalminister Monica Mæland (Høyre).
Karmøy kommune er altså villige til å rasere over 850 dekar dyrket mark og ødelegge store arealer natur- og kulturlandskap med vitale landbruks-, natur-, frilufts- og landskapsverdier for en vei det ikke er behov for. Alt med regjeringens tillatelse.
Men det er ikke for sent å snu. Kommunalminister Monica Mæland kan nå endre vedtaket i Karmøy-saken og skrinlegge omkjøringsveien for godt. Regjeringen kan la dette være et sterkt signaltiltak i kampen mot tap av artsmangfoldet i norsk natur.
Hein Berdinesen