---
Dag Herbjørnsrud
Er forfatter og idéhistoriker. Denne uken kritiserte han Aksel Braanen Sterri og Store norske leksikon for Sterris endringer i artikkelen om rasisme.
---
– Du klikket deg inn på «vis endringer» under Store norske leksikons artikkel om rasisme, og oppdaget at daværende redaktør Aksel Braanen Sterri hadde gjort endringer i 2014. I din 30 000 tegn lange artikkel på antirasistisk.no analyserer du endringene minutt for minutt. Når oppdaget du dette, og hvorfor reagerte du?
– Jeg oppdaget en del av endringene i 2016, og varslet, før jeg tok det opp med Store norske leksikon på Twitter i august, men ble da avvist. Noe av problemet er at begrepet «rasetilhørighet» gjeninnføres, noe som kan gi inntrykk av at det finnes raser. En del er det samme som jeg kritiserte den tidligere artikkelforfatter Sigurd Skirbekk for i hans artikkel fra 1998–2002. Etter at jeg møtte Skirbekk i Dagsnytt 18, konkluderte leksikonets sjefredaktør med at de ville skifte ut artikkelen hans.
– Tror du det blir den samme prosessen om igjen?
– Jeg synes ikke et leksikon bør være avhengig av min kritikk eller av Dagsnytt 18. De burde ha et bedre system enn meg, jeg rekker ikke over alt der ute. Det tok jo fire år fra artikkelen ble publisert i 1998, til jeg oppdaget den i 2002, og det var tok tilfeldigvis fire år denne gangen også. Det er litt spesielt at det skjer på akkurat den samme artikkelen, at de ikke har skjønt tegningen. Det gis inntrykk av at den som er mest aktiv i timen får redigere artikler. Sterri skriver at han jobbet med å finne en annen til å skrive teksten, som ikke leverte i tide, og derfor endret han den selv. Da blir jeg litt skuffet, for det er for lavt nivå.
– Sterri endret blant annet beskrivelsen av Hitlers lover som forbød ekteskap mellom «ariske» tyskere og jøder, fra «grotesk» til «alvorlig». Du skriver at «alvorlig» passer bedre til å kjøre for fort. Underspiller du ikke ordet for å få det til å passe inn i din argumentasjon?
– Jeg synes det er noe problematisk kun å bruket ordet «alvorlig» for å beskrive Hitler og opptakten til holocaust. Spesielt når det opprinnelig sto «grotesk», da bør det en faglig begrunnelse til for å endre det. Men kanskje kunne man hatt et annet ord som er mindre ladet.
– Skal det ikke være et ladet ord, da?
– Det er mye vi ikke er enig om i verden lenger, men akkurat det om Hitler og holocaust burde vi kunne være enige om.
– Flere steder i artikkelen nevner du at Sterri foretar endringene samtidig som han skriver de første debattinnleggene om abort og Downs syndrom.
– Det viser at her er det personlig engasjerte personer som deltar i samfunnsdebatten, i tilstøtende områder, samtidig som man endrer leksikonet – uten åpen debatt om det. Skirbekk gjorde noe av det samme, han var også veldig engasjert i debatten om raser, i 1987 uttalte han seg mot blandingen av hudfarger.
– Men mener du at det er det samme?
– Nei, jeg bare påpeker hva som skjer tilfeldigvis når disse temaene kommer opp. Det kan være et problem at man på den ene siden kan være aktiv i kontroversielle samfunnsdebatter samtidig som man går inn og endrer andre kontroversielle ting. I pressen kan du ikke både skrive kommentar og nyhetsartikkel om samme tema. Det er uklart hvordan man gjør det i Store norske leksikon. Vi så det samme med Skirbekk, var det noen som ikke burde få definere rasespørsmålet, så var det jo han.