Professor Kjell Lars Berge (UiO) har i Morgenbladet 14. desember en kronikk der han kommenter forholdet mellom dybdelæring og vurdering i skolen. Berge mener at vurderingen i skolen må endres for å lykkes med fagfornyelsen. Dette er vi helt enige om. Men, vi må samtidig forholde oss til grunnlaget for den fagfornyelsen vi nå arbeider med.
I NOU-ene om fremtidens skole (NOU 2014:7 og NOU 2015:8 («Ludvigsen-utvalget») ble vurderingsformer i skolen gitt en kort, prinsipiell omtale. Vårt mandat i utredningene omhandlet fornyelsen av fagene, og ikke alle strukturelle forhold som påvirker arbeidet med fagene i skolen. På disse premissene ble NOU-ene til i en åpen dialog der blant annet skoleeiere, skoleledere, forskere og sentrale organisasjoner i norsk skole deltok. Utredningene utgjør viktige deler av grunnlaget for St. Meld 28 (2015–2016) om fagfornyelsen, som nå legger føringer for arbeidet med nye læreplaner i den pågående fagfornyelsen.
Det er likevel både legitimt og konstruktivt at Berge mener at utvalget burde ha drøftet vurderingsformer mer utdypende enn det utredningene gjorde. I sin kronikk 14. desember kommenterer Berge både et intervju i Morgenbladet 9. desember, der temaet var om hvor langt læreplaner skal gå i å spesifisere innhold, og en artikkel i Bedre skole fra november 2018 som Øystein Gilje, faglig leder av FIKS (UiO), Ørjan Flygt Landfald og undertegnede har skrevet.
I artikkelen i Bedre skole er begrepet «dybdelæring» sentralt. Berge kritiserer oss for å ikke skrive om vurdering i denne artikkelen. Vår erfaring er at dette begrepet – dybdelæring – blir brukt på ulike måter i internasjonale utdanningspolitiske tekster og i skolesektoren. Med dette som bakgrunn ønsket vi å klargjøre selve begrepet, og vise til hvilke teoritradisjoner det bygger på i fagfornyelsen.
Berge må selvfølgelig få mene at vi høsten 2018 burde skrevet en annen artikkel, som utdypet relasjonen mellom dybdelæring og vurdering i skolen. Den artikkelen skriver vi gjerne, men altså som en oppfølging fordi vi hadde en annen intensjon med artikkelen i Bedre skole.
I utredningene ble det lagt vekt på at formativ vurdering må styrkes ytterligere i norsk skole. Formativ vurdering er det kontinuerlige vurderingsarbeidet som lærere gjør i sitt samspill med elevene. Det er her læringen skjer gjennom handlinger og aktiviteter. I vår artikkel i Bedre skole la vi vekt på at begreper i fagene gis mening gjennom bruk der kritisk drøfting og problematisering inngår.
Norsk skole har vært på rett vei en god stund og fagfornyelsen vil forsterke denne retningen.
I fagfornyelsen vil dette blant annet knyttes til kjerneelementene i fag. Kjerneelementene ble vedtatt av Stortinget våren 2018. I artikkelen viste vi hvordan kjerneelementene primært er rettet inn mot elevenes faglige og kognitive utvikling. Dette skjer som regel i form av oppgaver som læreren gir og som elevene arbeider med eller med grunnlag i elevenes egendefinerte oppgaver. Tilbakemelding og vurdering er del av de sosiale og faglige normer og verdier i fagene og i samspillet i klasserommet. Vurderingsarbeidet bør dermed være bredt anlagt rettet mot utviklingen av elevenes kompetanser.
I NOU-en fra 2015 var et av forslagene at regjeringen burde sette ned et ekspertutvalg for analysere og komme med forslag om summativ vurdering – blant annet eksamen i det norske skolesystemet. Utvalgets antagelse var at fagfornyelsen forutsetter nye summative vurderingsformer. Regjeringen har brukt lang tid på å ta denne beslutningen, men nå er arbeidet i gang, hvilket er veldig positivt.
Vi trenger å utvikle nye eksamensformer og målinger som er basert på oppdatert forskningsmessig kunnskap. Utvalget er bredt sammensatt med aktører fra en rekke fagområder og har den nødvendige ekspertise til å fornye hvordan vi vurderer og måler elevenes kompetanse. Når utvalget legger frem sine analyser og vurderinger bør det være en grundig, faglig diskusjonen før Stortinget treffer sine beslutninger om fremtidens vurderingsformer i norsk skole.
Som Berge mener jeg at sammenhengen mellom læring i skolen og vurdering selvsagt er svært viktig. Det er lett å anerkjenne at Berges argumenter om relasjonen mellom dybdelæring og vurdering i skolen bør gis økt oppmerksomhet. Jeg synes derfor hans kritikk av vår artikkel er viktig og bør lede frem til faglige diskusjoner som kan klargjøre sammenhengen mellom læring og vurdering. Dette er noe det vil bli lagt vekt på i videre arbeid.
Samtidig har jeg et langt mer optimistisk syn på fagfornyelsen enn Kjell Lars Berge. Norsk skole har vært på rett vei en god stund og fagfornyelsen vil forsterke denne retningen og justere den slik at elevene kan mestre sin fremtid i studier, yrker og som samfunnsborgere. Da må de ha mer dybdekunnskap i fagene og i tverrfaglige områder. Denne kunnskapen blir til i et samspill mellom kognitive, kulturelle og sosiale dimensjoner – da utvikles robust og holdbar kompetanse. Mitt møte med lærere, skoleledere og skoleeiere så vel som engasjerte forskere gjør at jeg ikke vil felle en negativ dom om fagfornyelsen før den formelt er i gang. Arbeidet med å forberede seg til fagfornyelsen er i full gang i hele landet.
Sten Ludvigsen