Morgenbladet publiserte en lengre reportasje 7. desember om Central European University (CEU), som ble stiftet i Ungarn etter Sovjetunionens fall. Reportasjen forteller at CEU er nå tvunget ut av sin campus i Budapest til en eksiltilværelse i Wien etter å ha kjempet for akademisk frihet i to år.
I Norge er akademisk frihet lovhjemlet. Det gjelder både den institusjonelle «rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag» og den individuelle «rett til å velge emne og metode for sin forskning eller sitt utviklingsarbeid». Dette omfatter frihet til å stille spørsmål – også ved det autoriteter anser som etablert kunnskap og forståelse, og ved saksforhold eller teser som det knytter seg sterke interesser eller følelser til (NOU 2006:19). Det omfatter også en rett til å ytre seg. Ytringsfriheten er en vesentlig komponent av akademisk frihet. Disse prinsippene er i hovedsak også nedfelt i konvensjoner som EU-landene har sluttet seg til. Akademisk frihet er derfor ikke bare et festtalebegrep, men et konkret og viktig virkemiddel for å fremme kritisk tenkning og diskusjon. Våre vestlige demokratier bygger på en slik forståelse av institusjonenes og individenes frihet. Dessverre er disse prinsippene under betydelig press mange steder i verden. Hvorfor er det slik? Hvorfor skaper prinsippet om akademisk frihet så mye motstand hos makteliten i mange land? Akademisk frihet er et bolverk mot autoritær tenkning. Det er derfor det oppfattes truende av antidemokratiske krefter.
Det er et alvorlig signal om en dreining mot et autoritært styresett at statsminister Victor Orbán tar mer og mer kontroll med universiteter og akademiske institusjoner i Ungarn. I juni ble lederen for den nasjonale enheten for forskning, utvikling og innovasjon, fysikeren Josef Palinkas fjernet fra sitt embete. Også det ungarske vitenskapsakademiet (Hungarian Academy of Sciences, MTA) strupes ved at finansieringen tas fra dem og virksomheten styres av myndighetene.
Dette er bare en retorisk avledningsmanøver for å ta fokus bort fra tiltakene som svekker den akademiske friheten.
Som Morgenbladet skriver, er konsekvensene store for Central European University (CEU) i Budapest. Universitetet ble startet av den ungarskfødte mangemillionæren George Soros for 25 år siden. Det tvinges nå til å nedlegge virksomheten i Ungarn. Dette universitetet hevder seg på topp internasjonalt og ble grunnlagt nettopp for å bidra til en lettere overgang fra autoritære regimer til et demokratisk Europa.
CEU har også bidratt sterkt til en internasjonalisering av forskningen. Det har i dag studenter fra 117 land og 1500 master- og doktorgradsstudenter.
Statsminister Orbán har kritisert Soros i mange år. Soros, som har jødisk bakgrunn og som overlevde naziokkupasjonen av Ungarn, er blitt beskyldt for å ødelegge den europeiske sivilisasjonen ved å oppmuntre til illegal innvandring. Dette er bare en retorisk avledningsmanøver for å ta fokus bort fra tiltakene som svekker den akademiske friheten.
Våre politikere og kolleger i akademia må sende klare signaler til Ungarns myndigheter om at statlig kontroll og inngripen svekker demokratiske idealer. Akademisk frihet og institusjonell autonomi er avgjørende for at samfunnet skal utvikle seg i riktig retning og er en forutsetning for at vi skal kunne bygge tillit og samarbeid over grensene i Europa.
Gjennom Allea, den europeiske føderasjonen av akademier, har Det Norske Videnskaps-Akademi protestert mot den ungarske regjeringens svekkelse av akademiske institusjoner, særlig det ungarske akademiet. Vi ser at akademisk frihet er under press i Ungarn, og vi er sterkt bekymret over konsekvensene det kan få for forskningen og høyere utdanning. Autonome, akademiske institusjoner er viktige byggesteiner i ethvert sunt demokrati og fritt samfunn.
Ole M Sejersted