Debatt

Athen-instituttet må være et nasjonalt ansvar

Kunnskapsdepartementet har sagt nei til en appell fra 100 norske forskere om å ta et nasjonalt ansvar for driften av Det norske instituttet i Athen. Nå har et internasjonalt opprop fått støtte fra 3500 forskere, studenter og kulturarbeidere. Instituttet står i fare for å bli nedlagt eller sterkt redusert etter at to av de fire universitetene som startet det, har trukket seg. Dermed står universitetene i Bergen og Oslo med ansvaret for driften av et institutt som i 30 år har vært åpent for forskere og studenter fra en rekke forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Norge.

Instituttet står sentralt i studier og forskning i antikk kultur, språk, historie og arkeologi. Det driver en mangfoldig aktivitet med studentkurs, lærerkurs og nasjonale og internasjonale konferanser. Det samarbeider med andre nordiske institutt om et felles bibliotek. Det er del av et fellesskap med greske fagmiljøer og om lag 20 andre utenlands-institutter. Instituttet er dermed Norges representant i et internasjonalt samarbeid, og en døråpner inn til studier av en felles europeisk kulturarv. For eksempel er en lokal forankring gjennom instituttet nødvendig for å delta i arkeologiske utgravinger i Hellas, der norske forskere har hatt flere prosjekter.

Statsråden ser bort fra at Athen-instituttet gir et sentralt tilbud i klassiske og middelhavsrelevante studier i Norge.

I sitt svar overser Departementet disse nasjonale oppgavene. Det fokuserer bare på at universitetene har «autonomi til å opprette og nedlegge studietilbud,» og statsråd Nybø uttrykker «tillit til at Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo ivaretar sitt tilbud til studenter og forskere på en god måte.» Men statsråden ser bort fra at Athen-instituttet gir et sentralt tilbud i klassiske og middelhavsrelevante studier i Norge i det hele, det dreier seg ikke bare om studenter og forskere ved UiB og UiO. Statsråden overser også at rammebetingelsene for instituttet er helt forandret. For 30 år siden ble instituttet opprettet av de daværende fire norske universitet (UiB, UiO, NTNU og UiT); da utgjorde de et nasjonalt samarbeid. Nå er det 10 norske universitet – og det er urimelig å vente at to universitet alene skal bære ansvaret for et tilbud til forskere og studenter fra hele landet.

I tillegg er finansieringen av universitetene endret, delvis basert på inntjening gjennom avlagte studiepoeng. Dette favoriserer store fag med mange studenter, og har ført til nedskjæringer og nedleggelser av fag med få studenter. De klassiske fagene med språk, historie og arkeologi hører til disse truede fagene, og det gjelder også en institusjon som Atheninstituttet.

Oppgavene for instituttet går klart ut over dem som vanlige universitetsinstitutt i Norge dekker. I sitt svar har statsråd Nybø ikke tatt hensyn til de spesielle oppgaver og behov et slikt institutt har. Det har imidlertid myndighetene i andre europeiske land tatt konsekvensen av. De fleste utenlands-instituttene i Athen finansieres med en kombinasjon av statlig støtte og bidrag fra universiteter. Både Kunnskaps- og Kulturdepartementet bør bidra til en slik ordning også for Det norske instituttet i Athen.

Øivind Andersen
Lotte Hedeager

Halvor Moxnes
Einar Thomassen