NRK Klassisk har forandret karakter. Mer enn å gi oss av Europas ufattelig vakre, rike toneskatt, har stasjonen nedfalt til å bli en leverandør av en søtladen, til dels omarbeidet, presentasjon av adagio- eller andantesatser som følger på hverandre nesten kontinuerlig. Hver for seg er de ofte vakre, men sammen utgjør de beroligende satser som nesten er mer egnet til å dysse i søvn («Muzak») enn å vekke den musikalske menneskeånd til en skjellsettende erfaring av livets faktiske høyder og dybder. Det er alvor i livet. Kvalt av ofte søtladen skjønnhet blir alvoret undertrykket og forfalsket. Dette kan ikke NRK være bekjent av å markedsføre som autentisk tonekunst på sitt beste, men det er det klassikerkanalen de facto gjør.
Som mangeårig lytter med stor musikalsk horisont og formodet solid kvalitetssans spør jeg meg hvorfor man skal redusere det uforlignelige til å bli billig underholdningsmusikk eller bakgrunnsmusikk for mennesker uten annen trang enn lysten til å lytte til de alternativer som minst rører ved det innerste i oss?
Jeg retter hermed det samme spørsmål til NRK.
Trond Nyquist Andresen