Kanalsjef i NRK Klassisk Ragnhild Veire svarer 25. januar på et debattinnlegg fra Trond Nyquist Andresen om trivialisering av den klassiske musikken i NRK. Kanalsjefen er blant annet opptatt av å ikke legge «føringer for folk» når det lyttes til klassisk musikk.
Selvfølgelig ligger det føringer bak utvalg og presentasjon av de fleste kulturelle ytringer. Noen gjør noen valg og tar noen grep, og dette må tåle kritisk lys.
Når Trond Nyquist med god grunn er opptatt av at musikkens dybde skal være en føring for kvalitet, vil Veire heller snakke om føringer målt som bredde. Hun argumenterer for dette ved å vise til målbare størrelser som blant annet økende lyttertall. Greit nok, dersom mange lyttere er et mål for NRK Klassisk.
Og suksessformelen for «bredde» er lett å oppdage: mer prat og mindre musikk. Flere lyttere kommer visst til når radiovertene smyger seg inn i kosekroken din og kommer så tett på med pludringen sin.
Jo da, en del informasjon skal jo også høre til, og de gode samtaler må vi få med. Men invasjonen av tettpå-prat med småkos, anekdoter og tvilsomme teorier kan vi klare oss uten.
Klassisk musikk fortjener bredde og bør gi lytterne frihet til å velge egne rammer for musikkens opplevelser.
I skrivende øyeblikk er det «musikk som løfter deg …», utvalgt av en vertinne som har funnet gull. Hva vet vel damen som sitter femti mil herfra om hvorhen jeg skal løftes og hvorfor?
Og når man så for å komme unna pratemanien skal søke etter tidligere sendinger på nettradioen, så er svaret «ikke tilgjengelig». «Rene» musikksendinger som Nattsvermere, Klassisk natt og Perler på en snor er borte fra gjenhør. Tilbake er noen prateprogrammer av blandet innhold. Her har NRK Klassisk lagt en ny føring og gjør hele kanalen enda smalere og mindre attraktiv. Klassisk musikk fortjener bredde og bør gi lytterne frihet til å velge egne rammer for musikkens opplevelser. Dybdeopplevelsene skal vi ta oss av selv – uten skravling.
Tor E. Thorsen