---
Plan S
Plan S er et initiativ for åpen tilgang til all offentlig finansiert forskning innen 2020.
Kravet om full åpen publisering vil gjelde for prosjekter som får innvilget støtte av Forskningsrådet eller EU fra og med 1. januar 2020.
Lansert i september 2018 av Science Europe, med støtte fra EU-kommisjonen og ERC (European Research Council).
Norge er ett av 13 land som har sluttet seg til Plan S.
---
Økonomiprofessor Gunnar Eskelands innlegg i Morgenbladet 1. februar («Hvordan torpedere norsk forskning – Svaret er enkelt: Å innføre Plan S») tegner et skrekkbilde av virkninger av Plan S for forskning, forstått som økonomisk forskning. Det er mulig at noen vitenskapelige praksiser er mer utsatt enn andre, der økonomifagets driv mot publisering av artikler i et fåtall «topptidsskrifter» gjør økonomer mer engstelige enn andre. Innlegget i Khrono av Nils Petter Gleditsch (19. januar) viser at bildet er noe mer sammensatt. For å sammenligne med funnene til Gleditsch er 14 av 35 tidsskrifter i NHHs bonusliste utgitt av store kommersielle forlag, 8 av universitetsforlag og 13 av vitenskapelige foreninger.
Hvorfor skulle man ønske at offentlig betalte forskningsresultater blir tilgjengeliggjort så snart som mulig uten ytterlige kostnader for leseren? Argumentene innen medisin er åpenbare, og var grunnlaget for at National Institutes of Health (nasjonalt medisinsk forskningsråd i USA) innførte krav om åpen tilgang for over ti år siden.
Man har også fra flere hold ment at innovativt næringsliv burde forvente at offentlig finansierte forskningsresultater tilgjengeliggjøres umiddelbart. Det samme gjelder for resultater innen miljø-, hav- og klimaforskningen. Tilgangskostnader for instituttforskere er ganske store, og kan utgjøre en vesentlig hindring i opptak av nye resultater. Våre uteksaminerte masterstudenter forventes å kunne nyttiggjøre seg av det de nettopp har lært, men blir uten løpende gratis tilgang til ferske, offentlig finansierte resultater hvis de velger å skape verdier utenfor universitetene, der forståelsen for at den unge trainee kjøper tilgang kan være begrenset.
Vi gjør klokt i å omfavne Plan S som et middel på vei mot kvalitetsmessig bedre forskning.
Produksjons- og distribusjonsteknologiene har endret seg markant i vitenskapelig publisering. De store kommersielle forlagene har høstet mye fra de teknologiske mulighetene som vitenskapelige foreninger og universitetsforlagene i mindre grad har maktet å benytte. Disse teknologiske mulighetene har sterke nettverkseffekter og binder tidsskrifter (og bøker) sammen slik at universitetsbibliotekene har store utfordringer i innkjøpsforhandlinger.
Min erfaring fra redaksjon og drift av åpne tilgangstidsskrifter, er at de kan oppnå anseelse (Journal of Statistical Software) i sitt felt, eller fungere hensiktsmessig i sitt miljø (R Journal). I begge disse tilfeller er åpen tilgang knyttet tett til andre ledd i åpen vitenskap, særlig åpen kildekode og åpen data – når åpenhet er etisk forsvarlig – for reprodusering av resultater også av fagfeller under vurdering. Hvis vi hever blikket fra Plan S mot åpen vitenskap, noe som trolig vil gagne så vel yngre forskere som samfunnet som betaler for forskningen, vil Plan S skremme mindre. Vi gjør klokt i å omfavne Plan S som et middel på vei mot kvalitetsmessig bedre forskning og nyttiggjøring av våre resultater utenfor utdanningsinstitusjonenes murer.
Roger Bivand