Det var en gang et lite land der demokratiske verdier som personvern, pressefrihet og ytringsfrihet sto sterkt, så sterkt at det ble regnet som det mest demokratiske landet i hele verden.
Når Stortinget i disse dager behandler et høringsforslag om ny lov for Etterretningstjenesten, settes vår evne til å beskytte våre demokratiske verdier på prøve. Loven vil gi E-tjenesten dramatisk utvidede rettigheter til å overvåke nordmenns digitale kommunikasjon.
Nordmenn har generelt høy tillit til statlige institusjoner, og vi ligger øverst i Europa når det gjelder tillit til nasjonalforsamlingen. Denne tilliten er en grunnmur for hele vår samfunnsoppbygging.
Med en så sterk tillit til staten, kan det være vanskelig å se at høringsforslaget er problematisk. «Er det så farlig da?» vil mange si, «jeg har da ikke noe å skjule.» Høringsforslaget har imidlertid mottatt sterk kritikk, for eksempel fra Amnesty International, som i sitt høringssvar uttaler at «slik masseovervåkning vil være et alvorlig inngrep i retten til privatliv og utgjøre en reell fare for ytringsfriheten og andre menneskerettigheter».
At et samlet fagmiljø kritiserer loven, bør få alle varsellamper til å ringe.
EOS-utvalget – Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste – retter også sterk kritikk mot høringsforslaget. De peker blant annet på mangler og uklarheter som vil gjøre det vanskelig for utvalget å utøve reell kontroll av E-tjenestens aktiviteter. Datatilsynet skriver i sitt svar at «tiltaket innebærer i praksis en overvåkning av oss alle».
At et samlet fagmiljø kritiserer loven for å true personvernet og bryte menneskerettighetene, bør få alle varsellamper til å ringe. Datagrunnlaget fra denne overvåkningen gir store muligheter for misbruk, særlig når hemmelighold kombineres med manglende kontrollmekanismer. Samtidig legitimerer vi statlig masseovervåkning av egne innbyggere. Vi beveger oss i dermed i retning av stater vi ikke liker å sammenligne oss med, og vi mister troverdighet som demokratisk forbilde.
Selv om vi stoler på dagens stat og dens hensikter, må vi derfor kjempe for å opprettholde mekanismene som beskytter oss mot maktmisbruk, nå og i fremtiden. Ikke minst bør vi som ikke har noe å skjule, stå opp for disse rettighetene. Slik kan vi sikre at også våre etterkommere kan få oppleve å vokse opp i verdens mest demokratiske eventyrland.
Kristian Aurlien