Jeg leste med interesse Kyrre Wathnes kommentar om kvinnerollen i Morgenbladet 8. mars. Først av alt vil jeg si at jeg er enig i at mannsrollen som ideal burde forkastes i dagens kvinnekamp. Når det er sagt, vil jeg presisere at for de fleste kvinner, meg selv inkludert, er det ikke mannsrollen per se som er idealet, men de privilegiene som følger med den.
Wathne trekker slutninger om hva det gode liv for kvinner er ut ifra yrkesvalg, arbeidstid og fødselspermisjon. Hva som ligger bak valgene kvinner tar, reflekterer han ikke videre over. Omsorg for barn/hensyn til familielogistikk oppgis som viktigste årsak til deltid av 18 prosent av deltidsarbeidende kvinner, mot kun 1 prosent av deltidsarbeidende menn, i en spørreundersøkelse utført av Statistisk sentralbyrå i 2014. I likhet med Wathne, tillater jeg meg å spekulere: Kvinner tjener mindre, det er derfor økonomisk gunstig at hun blir hjemme.
Han tillater seg å si at kvinnekampen har «mutert til å bli en besettelse med kjønnslig ensartethet». Det er både trist og provoserende at Wathne, som en meningsbærende, og sikkert i mange tilfeller klok stemme i samfunnet, tillater seg å si noe så historieløst og reduserende. Kvinner i store deler av verden mangler tilgang til utdannelse, kvinner blir kjønnslemlestet, kvinner blir voldtatt som våpen i krig, kvinner dør etter utrygge aborter, og i hjemlige trakter blir kvinners selvbestemmelse over egen kropp brukt som politisk forhandlingskort. Kvinnekamp handler om alt dette – og retten til å jobbe fulltid.
Therese Weider
Lege og ph.d.-kandidat