Debatt

Kompani Fløgstad har gått seg vill

… og nå står de i fare for å pisse på sine egne bukseben.

Kompani Fløgstads kampanje mot André Bjerke nærmer seg det parodiske. Vi gjentar: André brøt kulturfronten og fikk fortjent refs. Men at han skulle være «brakkebaron og krigsprofitør» og ideologisk suspekt er avvist med Æresrettens frifinnelse i 1946. Kompaniet hevder de har «nye funn» – men i realiteten driver de med systematiske forglemmelser: Legg merke til at de aldri nevner frifinnelsen! For en smålighet.

Kompaniet er pinlig inkonsekvent. De foregir å strø blomster på Æresretten – men de viser liten respekt for dens vurderinger: Ved å frafalle dommen mot André – «gitt de opplysninger» som i 1946 forelå om hans «nasjonale innsats», «utmerkede holdninger» og «passive holdning» overfor Stenersen – innrømmet nemnda at den første dommen var felt på sviktende grunnlag. Det avkrever respekt. Nei, Kompani Fløgstad: Historien er ikke noe som oppheves eller opphører hvor mye dere enn skulle ønske det.

Også insinuasjonene mot Andrés diktning krenker Æresretten. Kompaniet sier: «Du blir ikke akkurat antifascist av å lese diktene fra krigen»; og «at han skrev et såkalt motstandsdikt og meldte seg frivillig 9. april betyr ikke nødvendigvis at han var antinazist». Elevråds-polemikk! Les Autodafé, skrevet ved tiårsmarkeringen for bokbålet i 1933; les Nekrolog over dikterpresten Kaj Munk som ble henrettet av tyskerne; les Nattemennesket, hvis protagonist hadde fått sitt psykoanalytiske verk brent på bålet i 1933 (alle innsendt til Aschehoug under krigen). Sjekk for all del arkivkortet Statspolitiet hadde på André – nummer 128¼3!

Kompaniet hevder de har «nye funn» – men i realiteten driver de med systematiske forglemmelser.

Hva gjelder Fenrik Stål: Tyskerne forbød altså omtale av den norske oversettelsen. At man i Finland brukte verket til å mobilisere soldater er ikke rart – det er landets nasjonalepos! (Dagbladets anmelder sammenlignet forresten Nordahl Griegs Friheten, om Martin Linge, med de beste Fenrik Stål-diktene). André skjulte ikke rollen sin heller: 20. juni 1945 spurte Dagbladets redaktør i brev om det var han som hadde satt Fenrik på rim. 22. juni svarte André bekreftende.

Husk Laqueur: Krigens uhyrligheter frister historikere til etterpåkloke feiringer og fordømmelser, men «ikke noe annet tema krever større ydmykhet og forsiktighet». Da Fløgstad – med sin moralske autoritet på krigen – misbrukte privilegiet han var gitt i Torp, må Laqueur ha rotert i graven. Tore Rem underskriver på forvrengninger og urenslige insinuasjoner. Og jo lenger pissingen fortsetter, jo større er faren for at Fløgstad og kompani skvetter ordentlig på sine egne bukseben.

Simon Pahle
Mona Pahle Bjerke

Begge forfatterne er barnebarn av André Bjerke.

Mer fra Debatt