Jeg viser til Trond Solvangs innlegg i Morgenbladet 26. april 2019 om Forfatterforeningens kollektive unnskyldning av 15. november i fjor til de 17 forfatterne som ble dømt av æresretten.
Innlegget nødvendiggjør noen presiseringer:
1. Foreningen har til enhver tid anledning til å undersøke og ta stilling til sin egen historie. Dette omfatter også selvsagt retten til å rydde opp i – og eventuelt unnskylde – tidligere feil.
2. At eventuelle feil er begått av en «foreningsdomstol», det vil si æresretten, begrenser ikke denne rett. Denne adgangen er ikke begrenset som følge av reglene om for eksempel rettskraft, som vi finner i ordinær sivil- og straffeprosess, men ikke i foreningsretten.
3. Det foreningen har gjort, er å konstatere – med rette – at æresrettens dommer ikke var basert på alminnelige rettssikkerhetsprinsipper. Disse er også retningsgivende for foreningers selvdømmeforhold. Bruddene var så alvorlige at de ga grunnlag for en kollektiv unnskyldning. Det er blitt brukt forskjellige karakteristikker av vedtakets innhold, for eksempel opphevelse, annullering eller ugyldighet. «Ugyldighet» er en rimelig karakteristikk fordi begrepet gir de riktige assosiasjoner til konsekvensene av brudd på generelle legalitets- og rettssikkerhetsregler i andre sammenhenger. Dette betyr ikke at foreningen har tatt stilling til juridisk ugyldighet i tradisjonell forstand. Det er rettslig sett umulig å overprøve over 70 år gamle foreningsavgjørelser.
4. Foreningen har tatt et oppgjør med historiske feil gjennom en klar unnskyldning og beklagelse. Slik sett representerer vedtaket en generell kollektiv oppreisning – eller rehabilitering om man vil – av alle 17 forfatterne.
5. Hva innebærer unnskyldningen? Unnskyldningen referer seg til æresrettens konklusjon og – og dette er viktig – det som var temaet for æresretten. Det er selvsagt at en unnskyldning ikke refererer til annet enn det som i sin tid forelå til behandling – det er ikke en oppreisning for handlinger eller uttalelser som ikke var tema eller ikke ble behandlet. Her som ellers knytter derfor unnskyldningen og beklagelsene til æresrettens konklusjoner, og de kollektive urettmessige virkninger som dommene har hatt.
Cato Schiøtz