Helseminister Bent Høie hevder at helseforetaksloven slår fast at helseminister er øverste myndighet og skal fatte beslutning i store saker som bygging av nye sykehus og endring av sykehusstruktur. Han hevder videre at hverken helseforetaksloven eller merknadene sier noe om at Stortinget skal behandle store saker, slik som nedlegging av Ullevål sykehus (Morgenbladet 18. juli).
Det hadde vært en fordel om helseministeren hadde Stortinget i ryggen i slike saker han sikter til. Høie vedtok i 2016 «målbildet» for Oslo universitetssykehus. Det innebar nedlegging av Ullevål sykehus og samling på Gaustad. Tre av fire regjeringspartier har ytret seg kritisk til dette «målbildet» for Oslo-sykehusene. Kritikken går også langt inn i helseministerens eget parti. For å få prosessen inn i riktig spor, må derfor «målbildet» endres. Sp har fremmet forslag i Stortinget om nettopp dette.
Høie bør lese Stortingets merknader til lov om helseforetak. I Stortingets merknader i innstillingen, Innst.O.nr. 118 (2000-2001), skriver Høies eget parti følgende: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at på tross av at ansvar og beslutningsprosesser er delegert så langt i systemet som mulig, så kan ikke saker av vesentlig betydning for å ivareta politiske målsettinger, avgjøres av helseforetaket. Dette innebærer at større saker i praksis går helt til storting og Regjering.(..)»
Men helseminister Høie nekter likevel å la Stortinget få uttale seg om sykehussaker av vesentlig karakter. Det levner helseministeren liten ære, og er både udemokratisk og arrogant. Det holder ikke at Stortinget etter år med utredninger og regjeringsvedtak, skal få lov til å bevilge lån i milliardklassen i statsbudsjettet til høsten. Premissene for Norges største sykehusutbygging er altfor viktig til å i praksis bli avgjort i et lukket foretaksmøte.
Helseminister Høie skriver at han har fjernet «proppen» i utvikling av sykehustilbudet i Oslo. Han sikter til «målbildet» han vedtok i 2016, og som styret lojalt følger opp. Problemet er at dette «målbildet» for Oslo-sykehusene gir dårligere virksomhetsmessige løsninger, for dårlig kapasitet og reservekapasitet og presser økonomien til de andre sykehusene i regionen. I realiteten betyr det starten på en svær nedbygging av spesialisthelsetjenesten og uhensiktsmessige løsninger som hverken vil ivareta gode pasientløp eller gi et best mulig fremtidig pasienttilbud.
Tillitsvalgtes organisasjoner ved Oslo universitetssykehus har hele tiden vært imot disse planene. De er lei av å ikke bli hørt, og har levert mistillit mot sykehusledelsen på denne bakgrunn. De ønsker en reell utredning av Ullevål. Det foreligger i dag heller ikke en virksomhetsplan, og finansieringen av Gaustad-utbyggingen er ikke troverdig. Derfor er det Høies «målbilde»-vedtak som setter proppen tilbake for en faglig og økonomisk god utvikling av Oslo-sykehusene. Det er å håpe at om ikke Høie selv innser at det er uklokt å opptre som Kongen befaler i sykehussaker, som den i Oslo, vil hans egne partikollegaer eller regjeringskollegaer snart justere kursen for ham.
Kjersti Toppe