I en kommentar i Morgenbladet mener teolog og filosof Espen Ottosen at kjønn først og fremst er en biologisk realitet. Det er vi enige i. I motsetning til Ottosen, mener vi derimot at hjernen er en del av biologien – og at kjønn dermed ikke bare kan defineres ut fra fysiske karakteristika.
Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) er en landsdekkende pasientorganisasjon for personer som opplever kjønnsdysfori, kjønnsinkongruens og kjønnsidentitetsutfordringer og deres pårørende. Vi har arbeidet med temaet i nær 20 år. Vi er uenig med Ottosen om at opplevelse av kjønnsidentitet hos personer som opplever kjønnsdysfori ikke omfattes av biologi. I Morgenbladet skriver Ottosen blant annet: «Jeg anerkjenner fullt ut at noen opplever en konflikt mellom opplevd kjønn og biologisk kjønn, altså opplever «kjønnsdysfori». Det er altså ingen tvil om at de det gjelder befinner seg i en sårbar og vanskelig situasjon. Selv er jeg usikker på om det faktisk gir god mening, og er korrekt, å omtale en person som biologisk er mann som kvinne. Likevel ønsker jeg ikke bevisst å feilkjønne personer. For meg handler dette først og fremst om å vise respekt og høflighet».
Først og fremst er vi selvsagt glade for Ottosens anerkjennelse av at kjønnsdysfori er både reelt og konfliktfylt for dem det gjelder. Vi mener derimot at Ottosens definisjon av kjønn er altfor smal, og bygger på en foreldet forståelse. Biologi er mye mere komplisert og omfattende enn kun det som kan oppleves objektivt ved kroppslig utseende. Hjernen er en meget viktig del av vår biologi og forskning spesielt de siste 20 årene styrker forståelsen av at kjønnsidentitet begynner å utvikles i hjernen allerede på fosterstadiet. Nyere forskning gir støtte til at personer som opplever kjønnsdysfori ikke bare har en følelse av konflikt mellom hvordan kroppen ser ut og kjønnsidentiteten de opplever, men at opplevelsen faktisk bunner i biologi.
Videre peker Ottosen på at personer som opplever kjønnsdysfori kan kjenne seg krenket hvis en lege problematiserer deres opplevde kjønnsidentitet. Han avslutter sin kommentar med; «Men i et pluralistisk og mangfoldig samfunn må vi faktisk tåle ulike forståelser av kjønn ved siden av hverandre. Det er ikke hatprat å mene at et menneskets kjønn ikke avgjøres av følelser. Fører det til sanksjoner å mene at kjønn først og fremst er en biologisk realitet, ensretter vi samfunnet».
Vi gir Ottosen rett i at både han og andre har rett til å ytre seg om denne tematikken selv om det kan oppleves sårende. Vi ønsker ikke et samfunn hvor det er en automatikk i at andre meninger blir fremstilt som fobiske og skal sanksjoneres. Vi må tåle at ytringsfriheten er så stor at den noen ganger kan oppleves både sårende og krenkende. Samtidig må både Ottosen og andre debattanter forholde seg til fakta. Biologien er mer enn kroppen – og kjønnsidentiteten sitter i hjernen.
Styret i Harry Benjamin ressurssenter (HBRS)