Det er sjelden at norske politikere legger sine store taler til universiteter. I andre deler av verden skjer dette rimelig ofte. Og da president Emmanuel Macron for snart to år siden skulle skissere sin visjon for det fremtidige Europa valgte han Sorbonne-universitetet i Paris. Flankert av unge, inspirerte studenter lanserte han sitt «Initiativ for Europa» - ideer om hvordan EU kan sikre demokrati, velferd og en bærekraftig verden, tuftet på europeiske verdier.
Sorbonne var neppe tilfeldig valgt. I sin tale viste Macron til Robert de Sorbon, universitetets grunnlegger, og hans ambisjon om å samle akademikere fra hele kontinentet for å forme og fostre europeisk tenkning. Dette er en ambisjonen presidenten kjenner seg igjen i. Og fra en talerstol med den prestisje og tyngde Sorbonne gir, lanserte han sin idé om europeiske universiteter.
EU har lenge vært opptatt av forskning og utdanning i utviklingen av Europa. I 1987 etablerte EU et utvekslingsprogram for unge studenter innen EU/EØS-området. Amsterdamavtalen fra 1997 forplikter EU til å utvikle en egen forskningspolitikk samt å investere i forskning, utvikling og innovasjon. EU-kommisjonen har foreslått å trappe opp forsknings- og innovasjonsbudsjettet vesentlig i sitt nye forskningsprogram, Horisont Europa, til 100 milliarder euro.
President Macrons forslag representerer likevel noe vesentlig nytt. Frem mot 2024 skal et tyvetalls universitetsallianser etableres, bestående av fire til åtte universiteter fra minst tre ulike EU/EØS-land. De europeiske universitetene forplikter seg til et tett og nært samarbeid – også strukturelt – for sømløs utveksling av studenter og ansatte, felles forskning og bruk av infrastruktur. Studentene skal ved å studere hos partneruniversitetene oppnå en europeisk akademisk grad. De europeiske universitetene forplikter seg også til å utarbeide en langtids-strategi for bærekraft, fremragende forskning og utdanning, og europeiske verdier. I Robert de Sorbon sin ånd.
Mot slutten av juni i år kunngjorde EU-kommissær Tibor Navracsics de første 17 europeiske nettverkene. Universitetene i Bergen og Stavanger er begge deltakere i hvert sine allianser. Universitetet i Oslo vil trolig søke sammen med et tredje nettverk senere. Et vesentlig steg mot et felles europeisk utdanningsområde, sa kommissær Navracsics da de første europeiske universitets-alliansene ble bekjentgjort. For norske universiteter med tydelige internasjonale ambisjoner og orientering, vil deltakelse i europeisk universitets-allianser være et godt alternativ til de mer hjemlige struktureringene i høyere utdanning.
Hva Europa trenger, er å ha tillit til ekspertisen som kan gi politikere råd, understreket Macron i sin Sorbonne-tale. Verdien av ekspertise og solid kunnskap som grunnlag for politikkutforming trekkes ikke påtrengende ofte frem i politiske taler. Snarere tvert imot; deler av europeisk politikk rir på en populistisk bølge som forfekter alt annet en respekt for faktabasert innsikt. Like fullt er Macrons idé avgjørende; uten en solid utdannet befolkning vil EU ikke kunne sikre demokrati, verdiskapning og velferd, og å bidra til en bærekraftig verden.