Utslippene av klimagasser i verden har aldri vært høyere enn de er i dag. Påstanden kan dessverre gjentas hver dag i overskuelig fremtid. Dette krever radikale tiltak, det vi putter på middagstallerken, er en god start.
Det er unison enighet blant politikerne om at klimaendringene er vår tids største utfordring. Verdens matproduksjon står for rundt en fjerdedel av de globale klimagassutslippene. Skal vi få endret det, må vi gjøre det lett å ta miljøvennlige valg. En god start vil være å merke matvarer med sine klimagassutslipp på like linje med næringsinnhold.
Hva om du kunne vite om kjøttdeigen du står lent over, har spist importert soya eller om den har beitet ute. At dersom du tar en kjøttfri dag og spiser bønner i stedet for biff, så innebærer det 32 ganger mindre utslipp av CO2. Eller at fisken er foredlet Kina og at du heller da vil velge den som er foredlet i Norge og har vesentlig lavere utslipp. Poenget er ikke å gi folk dårlig klimasamvittighet, men gjennom lettfattelig informasjon skape en klimabevissthet.
I dag er det flere merkeordninger som forbrukere kan forholde seg til. Nøkkelhullet er den offentlige merkeordning for sunnere matvarer og Svanemerket skal gjøre det lettere å velge mer miljøvennlige produkter. Dette er gode tiltak, men beror på en vurdering fra et organ som tar utgangspunkt i dagens marked og belønner dem som er relativt flinke. Problemet oppstår når merkene ikke oppdateres raskt nok og at de ikke lar forbrukere selv avgjøre om de mener produsenten er flink nok.
Utfordringen med et system for klimagassutslipp vil være utregning av de faktiske utslippene. Derfor er det nødvendig med en statlig kvalitetssikring. Et system som ser på produksjon av råvaren og foret som eventuelt spises, transport og emballasje. På den måten vil lokalmat som også beiter lokalt, komme bedre ut enn kjøtt som fores med soya og transporteres langt.
Det som er minst like viktig med et slikt system, er produsentene ikke kan gjemme seg bak enkel markedsføring, men må ha et bevisst forhold til miljøaspektet av sin produksjon. På den måten opprettes det et incentiv til å kutte utslippene i hele produksjonskjeden.
Forslaget er ikke mer radikalt enn at folk får vite hva de spiser og hvordan det bidrar inn i klimaproblemet. Folk vil være med på å ta gode miljøvalg, men for å gjøre det trenger vi lettfattelig informasjon. Da er middagstallerkenen et godt sted å starte.
Andreas Sjalg Unneland