Jørgen G. Bramness velger å gå baklengs inn i fremtiden. Hans søken etter «støtte i forskningen» har gjort ham blind for kontekst og den større sammenhengen.
Som en som har overkommet rusmiddelavhengighet, rusmisbruk, angst og depresjon med bruk av psykedelika som psilocybin, LSD og kontrollert administrering av Ibogain, sistnevnte utført og oppfulgt av lege og psykolog, reagerer jeg sterkt på Bramness’ beskrivelse av det han kaller «insistering på rusmidler sin terapeutiske effekt» uten faglig støtte eller grunnlag.
Enkelthistoriene om psykedelikas terapeutiske effekter finnes det millioner av. Forskningen på psykedelika var også på god vei på 1950 og 60-tallet. Men så kom forbudet. Som en irrasjonell og destruktiv bølge rev forbudet bort kunnskap og muligheter for videre forskning. Et kunnskapsvakuum har vært faktum i flere tiår.
Midt i dette vakuumet står Bramness nå og klager på manglende empiri. I en tid hvor forskningen faktisk gjenopptas og allerede har vist lovende resultater for psykedelika i behandling mot angst, depresjon, PTSD, dødsangst for kreftpasienter og mye mer.
Hva er motivet til Jørgen Bramness med denne teksten? Ingen vet. Men dårligere timing på en kronikk fra en ekspert på rusfeltet i Norge kunne knapt forekommet i den tiden vi står i nå.
Andre Nilsen
Terapeutisk bruker av psykedelika