Jeg har fulgt debatten om nyliberalisme mellom Vetlesen, Røe Isaksen og Clemet de siste ukene, og leste sist innlegget fra Andreas Hardhaug Olsen i Morgenbladet 10. januar. Her forklarer Hardhaug Olsen filosofien til det han presiserer er en klassisk, og ikke en nyliberalistisk, forfatter, Milton Friedman, og Friedmans bok Capitalism and Freedom. Debatten blir med Hardhaug Olsens innlegg enda et hakk mer polarisert, hvilket kan se ut til å være en av vår tids tendenser på bedrøvelig mange felt. Jeg antar følgelig at jeg, i kraft av min skeptisisme til liberalistisk tankegods, i denne debatten kategoriseres som en kritiker fra ytre venstre. Det får så være.
Hardhaug Olsen skriver i sitt innlegg «Vetlesen, Friedman og dette med presisjonsnivå» at kritikere fra ytre venstre (altså slike som meg) tegner et bilde av liberalister «som fanatisk opptatt av økonomisk vekst for vekstens skyld». Apropos presisjonsnivå, så ønsker jeg å presisere at «vi» ikke tror nyliberalister er fanatisk opptatt av vekst for vekstens skyld. «Vi» tror iallfall ikke det bare er nyliberalister som er fanatisk opptatt av vekst for vekstens skyld. Å leve i et kapitalistisk samfunn, betyr nødvendigvis at langt flere aktører og personer enn de som passer inn i kategorien liberalist er opptatt av vekst. Hele samfunnet, slik det er i dag, er avhengig av vekst.
«Vår» bekymring, iallfall en av dem, er nettopp det Hardhaug Olsen formulerer i Friedmans tenkning når han skriver: «Verdier knyttet til mellommenneskelige relasjoner og individets frihetsutøvelse hører, slik Friedman så det, ikke hjemme i markedets sfære. Friedman var tvert imot eksplisitt på at slike spørsmål hører hjemme i etikkens og filosofiens rike.» Det er mulig jeg leser denne tenkningen feil, men jeg synes det er svært utfordrende å forstå hvordan markedet og konkurransen skal foregå fristilt fra verdier knyttet til mellommenneskelige relasjoner og individets frihetsutøvelse. Skal etiske holdninger utarbeides i en sfære for seg, for så å tas med inn i konkurransemarkedet hvor forutsetningen er vekst? I en tid hvor flere og flere tidligere statlige eide selskap konkurranseutsettes, trenger vi, slik jeg ser det, mer enn noen gang at tenkning om mellommenneskelige relasjoner og etikk ikke befinner seg i en sfære løsrevet fra markedets.
Marit Bolsø Brodersen