Debatt

Misvisende om uredelighet i forskning

De fleste norske forskere tar klar avstand fra uredelighet, både i holdning og handling.

I kronikken «David mot Goliat» i Morgenbladet søndag, skriver Hege Cathrine Finholt: «Studier viser at det på tross av retningslinjer foregår høy grad av uredelighet i forskning». Som eksempel trekker hun frem prosjektet Research Integrity in Norway (RINO).

Vi har i RINO-prosjektet publisert tre rapporter. Disse viser at vi i Norge har noen klare utfordringer, blant annet knyttet til medforfatterskap, en tematikk som er sentral i saken Finholt omtaler. 11 prosent av norske forskere sier de har vært med på å tildele uriktig forfatterskap, såkalt gaveforfatterskap, én eller flere ganger. Når det gjelder bruk av materiale med omstridt eierskap, en annen tematikk som synes aktuell i Finholts eksempel, er det kun én prosent som sier det har gjort dette. Og når det gjelder forskningsetikkens helt åpenbare uredelige praksiser, fabrikkering, forfalskning og plagiering, er det kun 0,2-0,5 prosent som sier de har deltatt i disse.

Vi mener dermed det er feil å si at rapportene påviser høy grad av uredelighet i forskning. Det fremstår derimot som om det er høy grad av konsensus om de forskningsetiske normene som er undersøkt. De fleste norske forskere tar klar avstand fra uredelighet, både i holdning og handling.

Ingrid S. Torp

Helene Ingierd

Begge sitter i arbeidsgruppen for prosjektet Research Integrity in Norway (RINO)