Debatt

Pandemier kan bare løses globalt

Senterpartiet, Rødt og Frp vil stenge Norge mer inne. Men løsningene på de største problemene finner vi i fellesskap med andre.

Vi har stengt ned Norge. Det gjorde vi for å begrense smittespredning og få kontroll på en pandemi. Den truet med å velte helsesystemet vårt og ta livet av mange nordmenn. Når vi nå gradvis åpner samfunnet igjen, må vi ikke bli forledet til å tro at nasjonalisme er måten å håndtere en slik krise. Slik Senterpartiet, Rødt og Frp tar til orde for når de skylder på globalisering, EU og vil stenge Norge mer inne. Norge er et lite og åpent land. Velferden vår er bygd på den åpenheten.

Det ligger i ordet. Pandemi kommer fra gresk og beskriver en sykdom som rammer en hel verdensbefolkning. Bortsett fra klimaendringene er det få utfordringer som er mer globale enn pandemier. Vi iverksatte nasjonale tiltak fordi vi ville stoppe den umiddelbare smittespredningen. Men for å få en varig løsning, må vi bekjempe viruset globalt. Ellers kommer det bare tilbake hit på første fly til Gardermoen.

Vi ser at Verdens helseorganisasjon (WHO) spiller en viktig rolle, men at stormaktsrivalisering har begrenset organisasjonens evne til å gjøre jobben sin. Amerikansk støttekutt gjør WHO enda mer avhengig av Kina. Kina har forsøkt å fylle USAs lederrolle. Denne har de brukt til å hvitvaske sitt eget koronaimage og til å holde WHOs støtteapparat ute av Taiwan. WHOs globale omdømme lider og de blir presset til å følge Beijings linje. Washington svekker altså WHOs budsjetter, Beijing deres omdømme.

Vi stengte ned grenser og internasjonal reisevirksomhet for å umiddelbart hindre smittespredning, og nå er den neste internasjonale krisen i gang: Knapphet på helseutstyr. Medisinmangelen går ikke bare utover koronasyke, men også folk med andre sykdommer som trenger medisiner og utstyr. I Afrika er det ifølge New York Times ti land uten en eneste ventilatormaskin. Produksjonssentre for medisiner i Kina og India stopper opp på grunn av virusutbruddet. India har i tillegg stoppet eksporten av viktige medisiner. Denne proteksjonismen bidrar til å ødelegge de globale forsyningslinjene. Uten et fungerende marked blir det den sterkeste som rår. Det må vi forhindre. Fordi disse landene er mindre koblet på resten av verdensøkonomien har pandemien ennå ikke eksplodert i samme grad, men det er bare et tidsspørsmål. For dem vil ikke nasjonalistisk kniving om knappe ressurser være noen løsning.

Vi ser hvor ødeleggende pandemien har vært for den norske økonomien. Heldigvis er vi bedre rustet i møte med denne krisen enn mange andre land. Når samfunnet gradvis starter igjen, vil det være et skrikende behov for aktivitet. Svak kronekurs styrker eksportnæringen, men lav oljepris krever mer omstilling. I år blir reiselivsbedriftene våre kanskje avhengige av norske gjester. Likevel vil også de være avhengige av fortsatt vekst i det internasjonale markedet.

Pandemien har også hatt en annen effekt. Klimagassutslippene våre går drastisk ned. Færre flyreiser, mindre pendling. Mer tid på Teams enn i lufta. Dessverre vet vi fra tidligere kriser at kortsiktig nedgang vil bli fulgt av en langsiktig økning. Derfor må vi ikke la pandemien fortrenge verdens fremste globale utfordring: Klimakrisen. Den må, i likhet med pandemien, løses globalt. Når vi igjen setter hjulene i gang, må vi derfor være smarte og tenke både på klimaet og økonomien. Vi må satse på mer grønn teknologi, utvikle karbonfangst- og lagring, bygge utslippsfrie skip og få til mer gjenbruk på industriell skala. Felles for alt dette er at vi trenger et marked. Og til det er Norge alene for lite. Vi må ut i verden.

I disse krisedager har vi nok av politikere som advarer mot globalt samarbeid og handel. Men jeg tror de glemmer noe viktig. For små og åpne økonomier er nøkkelen internasjonal handel, samarbeid og en verdensorden med definerte spilleregler som ikke gjør at makten alltid rår. Nasjonalismens budskap er «oss selv først». Men både klimaendringer og pandemi rammer oss alle, uansett land. Løsningene finner vi i fellesskap med andre, ikke ved å lukke oss inne.

Trine Skei Grande

Mer fra Debatt