I frykt for mangel på norsk mat i butikkene, er den norske dugnadsånden vekket til live. Da regjeringen iverksatte reiserestriksjoner for å begrense spredningen av koronaviruset, sto mer enn 30 000 utenlandske sesongarbeidere uten jobb og mange norske bønder i fare for å gå glipp av avgjørende gårdsarbeid under våronna. Uansett hvor herlig det er å se norsk dugnadsånd fra sin beste side, skal ikke gårdsarbeid være dugnadsarbeid – hverken for bonden eller sesongarbeideren. Vi er nødt til å sørge for trygge og rettferdige lønninger i landbruket i dag og i fremtiden.
I møte med koronakrisen og påfølgende smitteverntiltak står norske bønder uten et tilstrekkelig sikkerhetsnett. Til tross for en sterk velferdsstat, har vi latt bøndene og gårdsarbeiderne som produserer maten vår, bli presset ut i markedsliberalismens jakt etter kostnadskutt. Mens andre næringer mottar enorme krisepakker, er løftet om en våronngaranti som et plaster på et blødende sår. Det er avgjørende at bønder – som andre yrkesgrupper – får økonomisk støtte når regjeringens smitteverntiltak forhindrer arbeidet deres. Dessverre løser ikke våronngarantien den sårbare situasjonen norsk landbruks- og handelspolitikk har satt matprodusentene våre i.
De utenlandske sesongarbeiderne jobber for lønninger de fleste nordmenn ikke er villige til å tråkke ut i åkeren eller få møkk under neglene for. Timelønna til en ufaglært sesongarbeider i landbruket er lavere enn det mange permitterte arbeidere mottar i dagpenger. Selv om regjeringen har gjort det lettere for permitterte arbeidere som mottar dagpenger, å delta i våronndugnaden, mangler landbruket arbeidskraft med relevant kompetanse – dessverre en sjelden vare blant permitterte arbeidere. Mange utenlandske sesongarbeidere, derimot, som har denne kompetansen og nå får lov til å reise til Norge for å jobbe, står overfor et vanskelig valg. Arbeids- og boforholdene i landbruket er ofte vanskelige å forene med råd om sosial distansering, og ti dagers karantene kan koste en lavtlønnet sesongarbeider og bonden som huser dem dyrt.
Med et stort behov for opplæring blant solidariske dagpengemottagere, og utenlandske sesongarbeidere i karantene, er det tydelig at regjeringen ikke har sikret norske bønder, utenlandske sesongarbeidere eller norsk matsikkerhet tilstrekkelig mot denne eller kommende kriser. Den elendige betalingen og det manglende sikkerhetsnettet for bønder og jordbruksarbeidere resulterer i manglende beredskap og vedvarende økonomisk urettferdighet.
Å produsere mat for den norske befolkningen er et uvurderlig samfunnsoppdrag, og kan derfor ikke være dugnadsarbeid – hverken for bønder eller de utenlandske sesongarbeiderne. En solidarisk befolkning villig til å stille opp når bøndene våre trenger dem som mest, kan ikke rettferdiggjøre lave lønninger og bønder i sårbare situasjoner.
Spire heier på alle som tar del i en av årets viktigste dugnader og krever at regjeringen sørger for rettferdige lønninger og sikkerhet for sesongarbeiderne og bøndene som sørger for norsk mat i butikkhyllene.
Anne Berit Wichstrøm Moldsvor
Ida Marie Grønnestad