Debatt

NRK har ikke kattefisket en kattefisker

Mannen bak «Silje» visste helt fra start hvem han hadde kontakt med, skriver Solveig Husøy

Ane Farsethås kommer med hard kritikk av NRKs sak «Hvem er Silje?» i sin kommentar i Morgenbladet denne uken. Det er behov for å svare på noen av påstandene, og oppklare noen direkte faktafeil i hennes virkelighetsbeskrivelse.

Jo, «Silje» er anonym. Det er ikke mulig å avgjøre hvem «Silje» er ut fra NRKs sak, og man kan heller ikke snevre alternativene inn til noen få, slik Farsethås hevder. Man kan alltid diskutere grad av anonymisering. Det brukte redaksjonen mye tid på før publisering, og naturligvis vil vi også gjøre det nå, spesielt i lys av den intense jakten og gjetningene som har foregått på anonyme sosiale medier. Men det er uansett feil at man kan identifisere noen ut fra vår sak.

Journalisten har ikke vært alene på saken. Flere journalister har vært involvert helt fra saken kom inn i redaksjonen, noe som har vært ekstra viktig siden journalisten selv hadde vært utsatt for «Silje». Journalisten har ikke holdt i kontakten med personen bak, utover den første informasjonen om at vi etter omfattende research visste hvem han var og jobbet journalistisk med saken. Fire journalister har byline i saken, i tillegg til at arbeidsleder har vært tett på.

Saken handler ikke om journalisten. Saken handler om en form for trakassering som foregår på nett, og som befinner seg i en juridisk blindsone. I denne saken har NRK kartlagt en falsk profils kontakt med nærmere femti kvinner – blant dem journalisten selv. Gjennom hennes (og redaksjonens) jakt på svar, er vi transparente på journalistens egen befatning med den falske profilen og kjennskapen til mannen bak. I en stegvis undersøkelse går vi gjennom hvilke metoder folk kan bruke, hvis de har kontakt med en profil de ikke vet om er ekte.

NRK har ikke «kattefisket en kattefisker». «Catfishing» er et begrep i populærkulturen som beskriver det å utgi seg for å være en annen enn man er på nettet. Motivet kan typisk være følelsesmessig manipulasjon eller lettkledde bilder, men også økonomisk svindel og overgrep. Mannen bak «Silje» visste helt fra start hvem han hadde kontakt med og hennes yrke. Initiativene kom fra ham, både til kontakten i utgangspunktet og til å dele intime bilder. NRKs journalist var på jakt etter kjærligheten som seg selv, helt privat. Etter en fase med mistenksomhet for hva hun egentlig var utsatt for, ble saken tatt inn i redaksjonen og researchet av en liten gruppe, slik det er beskrevet i saken. Det ville være umulig å samle inn informasjon og sikre dokumentasjon i en slik sak uten å ligge lavt en periode. Men journalisten hadde ikke aktiv dialog med «Silje»-profilen i denne fasen.

Så hvorfor publiserte vi dette da? Vi var hele tiden enige om at «catfishing» er et interessant fenomen, og vesentlig for offentligheten å kjenne til. Omfanget av aktiviteten til akkurat denne falske profilen, og hvordan den opererte, gjør at vi mener denne profilen i seg selv har offentlighetens interesse: Systematisk invadering av kvinners privatsfære under dekke av selv å være en ikke-eksisterende kvinne, og at denne typen seksuell trakassering faktisk er lov i Norge. Vi har fortalt det vi mener er relevant for å forstå at dette er en oppegående, voksen person med nettverk og en tilsynelatende bevisst holdning til metoo-saken. Men vi har ikke fortalt hvem han er.

«Catfishing» er ikke ulovlig. Men dette er et område hvor justisministeren innrømmer at utviklingen går fortere enn jussen. Et lovforslag som kunne endret på dette, har ligget til behandling i to år, som NRK har vist i en oppfølgingssak. Det er svært relevant for offentligheten hvordan ofrene opplever det å bli lurt på denne måten, uten at det kan straffes.

Solveig Husøy

Mer fra Debatt