Debatt

Takk, Norge

623 norske menn og kvinner forlot sine hjem for å tjenestegjøre i et krigsherjet land langt borte i Øst-Asia. I sitt edle forsvar av frihet og demokrati mistet tre av dem livet.

25. juni er det 70 år siden utbruddet av Koreakrigen (1950-53). På denne tiden av året pleier vanligvis den koreanske ambassaden i Oslo å organisere en markering ved minnesmerket over den norske innsatsen under Koreakrigen på Akershus festning, men på grunn av covid-19 er dette blitt utsatt.

De nære bånd mellom Norge og Korea går tilbake til begynnelsen av 1950-årene, da Norge var et av de første landene til å komme til vårt lands unnsetning under Koreakrigen. Trygve Lie, den norske politikeren som var FNs første generalsekretær, bidro til å mobilisere nødvendig internasjonal støtte for en FN-intervensjon i Korea, til tross for sterk motstand. Norge bestemte seg deretter for å delta under FN-flagg ved å sende det mobile feltsykehuset, the Norwegian Mobile Army Surgical Hospital (NORMASH). Totalt 623 norske menn og kvinner tjenestegjorde i denne operasjonen som behandlet over 90 000 soldater og sivile. Disse nordmennene, både leger, sykepleiere og militære vakter, forlot sine hjem for å tjenestegjøre i et krigsherjet land langt borte i Øst-Asia, et land som flere av dem ikke engang hadde hørt om. I sitt edle forsvar av frihet og demokrati mistet tre av dem livet.

Etter at krigen var slutt, fortsatte den norske humanitære innsatsen. Sammen med Danmark og Sverige bidro Norge til å etablere det viktige National Medical Center i Seoul i 1958. Dette utgjorde et uvurderlig grunnlag for utviklingen av folkehelsen og medisinsk utdanning i Korea i mange år etter krigens slutt.

Støtten og samarbeidet fra det internasjonale samfunnet har hjulpet Republikken Korea å reise seg fra krigens aske til å bli det blomstrende demokratiet og markedsøkonomien landet er i dag.

Med grunnlag i de felles verdier vi omfavner, og de felles interessene vi deler, har vennskapsbåndene mellom våre to land fortsatt å vokse seg sterkere. Vi er begge åpne, utadrettede økonomier, og vi holder fast ved et regelbasert multilateralt system. Faktisk er Korea gjennom sterke handelsforbindelser innen mange industrier som skipsbygging, maritim industri og sjømat, blitt Norges nest største handelspartner i Asia. Vi har knyttet nært samarbeid innen nøkkelområder som fornybar energi, grønn skipsfart, innovasjon og teknologi, og forsvarsindustrien. Våre to land har også vært pålitelige partnere for fredsinitiativ, menneskerettigheter og internasjonal utvikling.

Den fremragende innsatsen og det edle offer til norske veteraner fra Koreakrigen vil for alltid bli husket av det koreanske folk. De er i våre hjerter og våre tanker. Selv om vi aldri vil klare å gi tilbake alt det vi skylder disse veteranene og deres familier, så viser vi vår respekt og takknemlighet overfor det norske folk ved å ta steg mot varig fred på Koreahalvøya og i verden for øvrig.

Vi hilser velkommen at Norge er innvalgt som medlem av FNs sikkerhetsråd for de to neste årene. I en tid med økte internasjonale spenninger og trusler mot de idealene FN bygger på, er det viktig å ha land som Norge med i dette øverste organet for håndtering av krig og konflikt, og folkeretten.

Den globale helsekrisen som følge av covid-19-pandemien, har vist tydelig behovet for multilateral respons og global solidaritet. Korea forplikter seg til å samarbeide med Norge og andre land gjennom globale helseinitiativ og institusjoner for å håndtere denne utfordringen, og følger prinsippet om at ingen skal etterlates (Leave No One Behind) under pandemien. Slik som store deler av verden viste dette i praksis under Koreakrigen, må vi i dag stå sammen gjennom disse krevende tider.

Young-sook Nam

Mer fra Debatt