Terje Tvedt skriver forbilledlig om viktigheten av historiens lange linjer som motvekt til «nåtidstyrraniet». Han viser samtidig til hvordan hver tids forsøk på å skrive verdenshistorie selv har blitt historie – utdatert og anakronistisk. Tvedt forsøker å finne en vei ut av samtidsbundet historieskrivning gjennom forskningsstrategier der han eksplisitt søker å distansere fortolkningene fra noen av samtidens dominerende historieoppfatninger. Det er fint, men det gjør neppe Tvedt noe mindre samtidsbundet: Når et historiesyn blir anakronistisk så er det fordi menneskeheten har kommet seg videre, gjennom nye refleksjoner ja, men først og fremst gjennom å erfare og leve ut historien gjennom stadig nye samtider. Denne erfaringen kan ikke forskutteres, like lite som all verdens refleksjon og selvransakelse i førsteåret på et universitetsstudium ikke kan forskuttere den kunnskapen og erfaringen som man vet man vil ha i den andre enden av studiet.
Tor Austigard