Debatt

Finitte verb og hersketekniske sidespor

Dessverre hjelper det lite med M i norsk om man ikke har noe nyttig å si.

I Morgenbladet 23. april velger Aksel Rogstad å kritisere journalist Maria Berg Reinertsens bruk av ordet «bisetning» i hennes artikkel om Oljefondets nye strategi for 2021–22. Stolt rekker Rogstad opp hånden og meddeler at Reinertsen ikke omtaler en «bisetning», men flere «apposisjoner» på grunn av setningens mangel på et finitt verb. Teksten avsluttes med å presisere at «kanskje stiller vi alle sterkere med en M i norsk på livets harde vitnemål».

Dessverre hjelper det lite med M i norsk om man ikke har noe nyttig å si. Kritikken av Reinertsens ordforråd, som for øvrig ikke har noen reell betydning for forståelsen av teksten, virker som en uheldig demonstrasjon av Rogstads egne ferdigheter. Igjen blir det tydelig hvordan favoritthobbyen til enkelte gutter med en halv HF-bachelor fortsatt er å plukke kvinners argumenter fra hverandre. Det er skuffende å lese at det fortsatt er mer interessant å finne feil i hvordan høyt utdannede kvinner fremstiller argumentene sine, enn det er å kritisere deres faktiske argument.

Igjen blir det tydelig hvordan favoritthobbyen til enkelte gutter med en halv HF-bachelor fortsatt er å plukke kvinners argumenter fra hverandre.

—  

Tydelig ligger patriarkatets hersketeknikker fortsatt lett tilgjengelig for dem som skal representere en ny generasjon samfunnsdebattanter. På tross av dette lykkes Rogstad med tekstens åpenbare formål: Å fortelle Morgenbladets lesere hvor flink han er i setningsanalyse.