Debatt

En samfunnsorientert psykisk helsepolitikk

Debatten må også handle om mekanismer som gjør det enklere eller vanskeligere for mennesker generelt å utvikle god psykisk helse.

Ole Jacob Madsen og Bjørnar Olsen setter psykisk helsepolitikk på agendaen med to innlegg omkring opposisjonens manglende politiske visjoner for psykisk helse. Dette er betimelig. Psykiske helseplager er blant samfunnets største helsemessige og økonomiske utfordringer. Samtidig handler den politiske debatten om psykisk helse ofte om hvordan vi behandler psykiske lidelser og hvordan helsetjenester organiseres.

Dette er viktig, men langt fra tilstrekkelig. Analyser tyder på at psykisk uhelse som et samfunnsproblem ville vedvart selv om vi hadde tilbudt behandling til alle med psykiske helseproblemer. Behandling er effektivt, men det er ikke effektivt nok for mange nok mennesker. Debatten om psykisk helse må også omhandle fordelingspolitikk og samfunnsorganisering som gjør det enklere eller vanskeligere for mennesker generelt å utvikle god psykisk helse.

Den sosiale gradienten i helse er veldokumentert og tilsier at jo lavere man befinner seg på den sosioøkonomiske rangstigen jo flere helseutfordringer er man tilbøyelig til å ha. Man er også tilbøyelige til å ha flere kilder til vedvarende stress, som arbeidsledighet over lengre tid, og akutt stress, som plutselig uhåndterlige økonomiske belastninger. Dette bidrar ytterligere til forverring av psykisk helse og skaper vonde selvforsterkende sirkler mellom utenforskap og psykisk uhelse. Wilkinson og Pickett har vist hvordan problemer som følger sosiale gradienter forverres av høy inntektsulikhet i samfunnet, et problem som er større enn vi tidligere har trodd i Norge.

Særlig urovekkende er hvordan vonde sirkler av psykisk uhelse og utenforskap forplanter seg i generasjoner. Det er dokumentert, også i Norge, at familieøkonomi påvirker barns psykiske helse og at dårligere levekår i oppveksten har sammenheng med utvikling av psykisk uhelse. Internasjonal forskning tyder på at jo lavere familien til et barns sosioøkonomiske status er ved fem år, jo høyere andel stresshormoner sirkulerer i kroppen deres og jo dårligere fungerer viktige kognitive funksjoner som arbeidsminne, emosjonsregulering og impulskontroll. Dette er sentrale ressurser for barns videre utvikling, ikke minst på skolen, som rammes av sosiale vilkår langt utenfor deres egen kontroll.

Løsningene på en del av disse problemstillingene er allerede utarbeidet. På oppdrag fra Helsedirektoratet formulerte Annett Arntzen og kolleger hele 29 forslag for å redusere de sosiale forskjellene i helse. De skriver at «inntektsulikhet og inntektsfattigdom er tett på kjernen til ulikhetsproblematikken», og anbefaler blant annet å redusere økonomiske forskjeller gjennom progressiv beskatning, økte satser for økonomisk og sosial trygghet, og å reevaluere insentivpolitikk som utilsiktet kan bidra til å skape økende antall fattige. Anbefalingene er gode virkemidler for partier som ønsker en visjonær og samfunnsorientert psykisk helsepolitikk inn mot valgkampen 2021.

Mer fra Debatt