Debatt

Knip igjen for miljøets skyld?

Færre mennesker betyr mer plass til naturen og andre arter, til fordel for både mennesker og naturen selv.

I forrige ukes utgave av Morgenbladet har Kristina Leganger Iversen skrevet en tankevekkende kommentar om klimakamp og reproduksjon. Med utgangspunkt i mitt pågående doktorgradsprosjekt ved Psykologisk institutt om miljøbegrunnet barnefri har jeg imidlertid lyst til å utfordre tre momenter.

For det første avslutter Iversen kommentaren med at: «fødselsstreikande kvinner [vitnar] om djupt pessimistiske framtidsutsikter – og også ei manglande tru på politisk handling.» Men det behøver ikke være noen motsetning mellom reproduktive valg og politisk handling. Mine forskningsintervjuer med nordmenn som har valgt miljøbegrunnet barnefri, tyder på at valget kan forstås både som begrensning av eget fotavtrykk og som politisk handling. Iversen viser selv til bevegelsen #Birthstrike, og streik må da kunne forstås som en politisk handling?

For det andre er det svært få seriøse stemmer som tar til orde for «menneskeleg utrydding som løysinga for kommande generasjona» slik Iversen skriver. Dette er sikkert en spissformulering fra Iversens side, men det er uansett viktig å ha klart for seg hva dette fenomenet handler om.

I boken Toward A Small Family Ethic: How Overpopulation and Climate Change are Affecting the Morality of Procreation argumenterer Travis Rieder for at det mest etiske sannsynligvis er å ikke få barn, men at det samtidig finnes gode grunner for likevel å få ett. Dersom alle som vil ha barn bare får ett barn, vil befolkningen naturligvis reduseres betraktelig, men det blir ingen menneskelig utrydding.

For det tredje er ideen om at vi trenger barn for å opprettholde velferdsstaten, nettopp knyttet til de ideene om vekst og forbruk som Iversen selv kritiserer og vil endre på. Fremfor å hevde at endrede samfunnsstrukturer er viktigere enn færre mennesker, går det kanskje an å se for seg at en redusert befolkning og nye samfunnsstrukturer begge er en del av den samme løsningen? Her er det verdt å merke seg at et av de mer radikale forslagene innenfor feltet, handler om å kombinere reduserte fødselstall globalt med tilrettelegging av migrasjon fra utviklingsland til industriland.

Diskursene rundt miljøbegrunnet barnefri kan riktig nok utvilsomt knyttes til både rasisme, sexisme, fatalisme og nihilisme, og slik bli en avsporing fra diskusjonene om de samfunnsstrukturene både Iversen og jeg er opptatt av. Men det å avvise miljøbegrunnet barnefri som pessimistisk og apolitisk er i sin tur en avsporing fra et annet ubestridelig faktum: Færre mennesker betyr mer plass til naturen og andre arter, til fordel for både mennesker og naturen selv.

Redaksjonen bemerker: Fredag morgen våknet vi opp til at dette innlegget tilsynelatende helt av seg selv var blitt oversatt fra bokmål til den typen nynorsk man fikk om man brukte oversettelsesprogrammer på ungdomsskolen. Etter litt undersøkende internjournalistikk har vi ennå ikke funnet et fullgodt svar på hva som har skjedd, men forklaringen ligger trolig et sted i den automatiserte sfæren. Per fredag ettermiddag er vårt korrekturlesningsprogram, Tansa, hovedmistenkt. Redaksjonen synes dette er litt komisk og skremmende på en og samme tid, beklager feilen og stiller tilbake til normert bokmål. 4. juni, 13.00.