Debatt

Var Thrane inkonsekvent?

Harald Berntsen anklager meg for å være en lite oppegående leser, men ser selv ut til å misforstå kritikken.

I Morgenbladet 28. mai kom Harald Berntsen med et nokså polemisk svar min kritikk av hans fremstilling av Marcus Thrane. Jeg vil derfor gjerne understreke det jeg skrev i mitt opprinnelige innlegg: Berntsens ambisjon om å løfte frem en av landets første sosialistiske tenkere og hans mangfoldige inspirasjonskilder er prisverdig. Det er helt korrekt, som han skriver, at Thranes politiske tenkning er understudert.

Et sentralt problem med Berntsens analyse, slik jeg ser det, er imidlertid at den tenderer mot å være ahistorisk. Et illustrerende eksempel: «Som politisk tenker var Thrane sjøllært eklektiker», skriver Berntsen i sin bok, og fortsetter: «Han tok litt herfra og litt derfra, og sto fram med trekk som kunne peke både framover og bakover og dermed motsi seg sjøl» (s. 9). Med tanke på at Berntsen har tatt på seg å skrive «et portrett i politisk idéhistorie», er uttalelsen oppsiktsvekkende. At tenkning peker både fremover og bakover, betyr tross alt ikke at tenkeren er inkonsekvent, men tvert om at vedkommende er historisk situert.

Avslutningsvis påpeker Berntsen at kritikken min er så «original» at det «kanskje kan bli interessant» å se doktorgradsavhandlingen min når den foreligger. Jeg ser frem til Berntsens gjennomlesning.