Er det mindre galt å voldta en person som selger sex? Det spørsmålet ble vurdert i Stavanger tingrett i drøye tre måneder siden.
På tiltalebenken satt en mann i tredveårene, åtte ganger tidligere domfelt, to ganger straffedømt, denne gangen beskyldt for, blant annet, voldtekt av to prostituerte kvinner.
I tiltalen kan vi lese han tvang kvinnen «til å suge hans penis ved at han truet med å drepe hennes dersom hun ikke gjorde det». Den andre kvinnen sier han dro av henne buksa og sa «vær rolig, jeg er gal» og at han slo […] henne i ansiktet og deretter i mage». Og så voldtok han henne.
Retten mener kvinnenes forklaring er troverdig, de tror ikke på tiltalte og vurderer hendelsesforløpet som bevist. Mannen blir funnet skyldig i alt sammen. Det er utover enhver rimelig og fornuftig tvil sannsynliggjort at han på brutalt vis har voldtatt begge to.
Det er utover enhver rimelig og fornuftig tvil sannsynliggjort at han på brutalt vis har voldtatt begge to.
Normalstraffen for voldtekt er fire år. For å slippe unna billigere må det foreligge særlig formildende omstendigheter. Her foreligger vold, drapstrusler, tidligere dommer og flere ofre. Det er i det hele tatt – med utgangspunkt i dommen – ikke lett å forstå at noe skulle tale for strafferabatt.
Et element blir likevel vurdert: «De fornærmede i saken er prostituerte, og spørsmålet er om dette får betydning for straffeutmålingen».
Og svaret på dét, mener dommerne, er ja.
Begrunnelsen handler om «seksuell integritet». Det er et begrep som vanligvis brukes for til å forklare hvorfor seksuelle overgrep er forbrytelser. Bruken kan minne om ordet «menneskeverd», det ikke er en egenskap som kan graderes, men en iboende og ukrenkelig kvalitet ved alle mennesker. Sånn blir det også brukt av Stortinget, i en proposisjon om skjerping av straffenivået for voldtekt.
Dommen snur på det: Siden seksuell integritet er begrunnelsen for at voldtekt straffes strengt, bør det også straffes mildere dersom krenkelsen i mindre grad rammer offerets seksuelle integritet. For prostituerte er «krenkelsen av en annen karakter» enn for andre voldtatte.
Derfor får gjerningsmannen strafferabatt, og retten finner «særlige grunner til å gå under den veiledende normen for oppreisningsbeløp», og kutter oppreisningen til de voldtatte kvinnene med en tredjedel.
Saken minner om en annen nylig, mye omtalt – og nå omgjort – avgjørelse, hvor en 25-åring fra Vesterålen fikk strafferabatt fordi retten mente han hadde «berettiget håp om at det kunne bli sex». Den minner også om dommen i Stavanger tingrett bare noen uker før, hvor en mann slapp unna med minimal straff fordi retten mente han handlet i «berettiget harme» da han banket sin kone etter å funnet bildebevis på utroskap på telefonen hennes.
Disse sakene provoserer fordi de sier rett ut det en del mistenker: Det er en del dommere som rett og slett mener at om du er med på leken, får du tåle steken.
Det er 65 tingretter i Norge og tusenvis av straffesaker hvert år. Det er vanskelig å si om disse sakene er representative for en generell holdning. Men hvis det er sånn, er det god grunn til å protestere.
Spørsmål som det i Stavanger tingrett kan nemlig besvares på motsatt vis. Hvem er vel mer avhengig av strenge straffer for partnervold enn nettopp en som har vært utro mot en voldelig partner? Hva er voldtektsbestemmelsen godt for, om den ikke beskytter hun med et risikabelt sexliv? Og hvilken gruppe i Norge har vel større behov for et sterkt rettsvern mot voldtekt enn nettopp prostituerte?