Kommentar

Det er forskjell på moralisme og helt alminnelig moral, skriver Espen Ottosen.

---

KJØNNSLIV

Kjønnsliv er en spalte om kultur og biologi, feminisme og anti-feminisme, kjærlighet og kjærlighetskamp.

Spaltistene er Kristin Fridtun, Espen Ottosen, Nora Mehsen og Kyrre Wathne.

---

Menneskers kjønnsliv er variert. Og det er lett å se at norske medier finner mangfoldet både eksotisk og spennende (noe som sikkert også skyldes muligheten for klikk).

De siste ukene har Dagbladet invitert oss «på innsiden av norsk sexklubb» der Mia ender opp «med å ha trekant». Tv-seriene Ex on the Beach og Love Island har skapt skandaleoppslag. VG og Dagbladet forteller trofast hver gang noen har sex i en realityserie. Så har vi tv-kanalen Fem som nylig viste en dokumentar om den norske fembarnsmoren og pornoskuespilleren «Milf Monica». Og hvem husker ikke NRK-serien Trekant som lot tre unge mennesker utforske det seksuelle mangfoldet?

Jo, mangfoldet er stort, og idealet er åpenhet. Å mene noe særlig om rett og galt på seksualitetens arena er derimot risikofylt. Og hvis du sier noe, bør du helst starte med å understreke at du hverken er kristen, prippen eller moralistisk.

Det er imidlertid ikke alltid slike erklæringer hjelper. Da Dagbladets Sigrid Hvidsten i 2014 spurte «Hva i all verden driver russen med?», og siterte sexistiske og gjennomvulgære tekster i nyere russelåter, skrev Aslaug Olette Klausen, journalist og musikkblogger: «Jeg mener Hvidsten som mange før henne gjør feilslutningen å tolke tekster man ikke liker med egen moralsk forargelse».

Ikke minst har beskyldninger om moralisme fylt debatten om sexkjøpsloven. Tord Hustveit, leder av Unge Venstre til 2017, hevdet at sexkjøpsloven var et uttrykk for venstresidens moralisme fordi noen «ønsker å selge sex»». Å ville søndagsstenge butikker var også moralisme, sa han til Dagsavisen for noen år siden. Begrepet moralisme fungerer stort sett som et skjellsord i norsk debatt. Men hva betyr det?

I Dagbladet 23. april 2016 skrev liberalisten (og Frp-eren) Kent Andersen om det han kalte «giftig moralisme». Forskjellen på moralisme og moral fremstilte hans slik: «Moral er å ha standarder for seg selv. Moralisme er å presse sine standarder på alle andre, og tro det er bra. Gjerne mens man dytter 'barna' eller 'alles beste' foran seg.»

Jeg går ikke med på at det bare er et spørsmål om smak og behag om vi velger å kjøpe sex eller går til sengs med den gifte kollegaen.

Jeg har inntrykk av at tankegangen er vanlig. Moralisme betyr å kritisere andre menneskers valg, og det er forkastelig. Men en slik definisjon klapper raskt sammen. For det er vel ikke giftig moralisme å mene at menn ikke bør trakassere kvinner eller kritisere et sidesprang på julebordet?

Antagelig vil Kent Andersen, og andre, mene at det selvsagt er i orden å kritisere handlinger som går ut over andre mennesker. Men ingen har noe med å kritisere samtykkende sex mellom voksne mennesker. Dette berører bare de to det gjelder – og ingen andre.

Jeg er enig i at det er forskjell på å kritisere noen for handlinger som bare rammer dem selv og for handlinger som rammer andre. Så er det en utfordring at sex altså stort sett berører mer enn en person. Derfor tenker enkelte at det bare er likeverdig sex mellom to eller flere som bør være hevdet over kritikk. Og dermed har vi havnet i ulike minefelt. Har en sexkunde likeverdig sex med en prostituert? Neppe.

Som såkalt konservativ kristen mener jeg at rammen for seksuell aktivitet er ekteskapet mellom mann og kvinne. Og det betyr at jeg er skeptisk til omtrent alle eksemplene denne artikkelen startet med! Jeg mener utroskap er galt, at tilfeldig sex er galt og at kjøp av sex er galt.

Dette betyr ikke at jeg vil rase mot voksne mennesker som etterlever en annen seksualmoral enn den jeg selv anbefaler. Dessuten tenker jeg at moral ofte er noe annet enn juss. Å ha moralske overbevisninger, og å argumentere for forbud mot ditt eller datt er to ulike ting.

Moral handler om, slik jeg ser det, spørsmål der vi mener at noe er skadelig – på et eller annet nivå. Mye av det vi liker, handler derimot om individuelle preferanser. Foretrekker du korsang fremfor fotball? Synes du Mozart overgår Lady Gaga? Trives du bedre med storbyferie enn badeferie? Svarene på slike spørsmål forteller om smak og behag, ikke om ulik moral.

Slik tenker jeg imidlertid ikke om viktige valg knyttet til samliv. Jeg går ikke med på at det bare er et spørsmål om smak og behag om vi velger å kjøpe sex, går til sengs med den gifte kollegaen eller har tilfeldig sex med fremmede.

Derfor forbeholder jeg meg retten til å hevde at noen former for seksuell adferd – uansett kortsiktig nytelse – er lite kloke. Og jeg tror at noen valg øker muligheten for et godt liv. Særlig tror jeg at sex løsrevet fra kjærlighet, forpliktelse og trofasthet gir mange problemer. Å tenke slik er ikke moralisme, men helt alminnelig moral.

Mer fra Kommentar