Fra litteraturhistoriens kompostbinge

---

Anbefalt bok

Frithjof E. Bye

Sør i landet, nord i sjøen

Oslo: H. Aschehoug & Co. 1943

---

En dag i 1943 må den da 30 år gamle sivilingeniøren Olav Selvaag, senere typehuspioner og sosial entreprenør, ha latt seg friste av en nylig utkommet roman fra H. Aschehoug & Co., skrevet av debutanten Frithjof E. Bye. Den var en tykk, episk, historisk roman, egnet til å slå i hjel mange kveldstimer i en ellers grå okkupasjonshverdag uten Netflix.

Nøyaktig 75 år senere satt en 56 år gammel sosialantropolog på en kaffebar i Oslo og ventet på en venn, og mens han slurpet latte, lot han blikket gli over en rad bøker tidligere besøkende hadde satt fra seg. Et sted mellom paperbackutgavene av Dan Brown og Jojo Moyes stoppet blikket opp ved en mer høytidelig bokrygg av eldre dato. Han nappet den til seg, registrerte forfatternavn og tittel, og fant både Olav Selvaags ex libris og utsalgsprisen, skrevet med blyant, på innsiden. Han begynte å lese.

Ulykkelig kjærlighet. 

Sør i landet, nord i sjøen er første del av en trilogi med den storvokste bonden, skogsarbeideren og veidemannen Alv Udda som gjennomgangsfigur. Stedet er Frederikshald (Halden) med omegn mot slutten av 1600-tallet, og det omfattende persongalleriet er befolket av småbønder, sagbruksarbeidere, kremmere, funksjonærer, geistlige, husmenn og godseiere.

Den bærende historien handler om Kirsten Gustsdatter, som er blitt gift med Alv mot sin vilje. Hun elsker nemlig en viss Bernt Thorkeldssøn. Alv og Kirsten bor på Lilleøya nord i Femsjøen utenfor Halden, hvor Bye selv bodde i mange år. Fra mandag til lørdag er Kirsten alene mens Alv er ute på arbeid. Hun lider og drømmer om et mer innholdsrikt liv. Så, en dag hun er med sin mann til Frederikshald, møter hun Bernt, som i mellomtiden har vært utaskjærs og studert. Han arbeider nå som kontorfullmektig hos den mektige grossereren

Jæ mene du æ ruskænde gæærn tel å hølde leven, jæ.

Mette Mengs, er velkledd og dannet, og snakker et sobert dansk-norsk som står i skarp kontrast til Kirstens ureformerte dialekt.

Språk og klasse.

Et hovedtema hos Bye er klasseforskjeller, som kommer til uttrykk på mangfoldige måter, ikke minst språklig. De kondisjonerte kan få seg til å si «I gjør meg ganske konfus med Jer talemåte», mens småfolk kanskje sier «Jæ mene du æ ruskænde gæærn tel å hølde leven, jæ». Bye skriver også fint om velstandsgapet. Hos kjøpmannen Oluf Halvorssøn, som sjenerøst deler en kanne spansk rødvin med den vakre Kirsten, finnes «en stor urte- og frukthage, med lysthus, karussdam, og en stor vekt til å veie seg selv og sine gjester på. De fete damer og herrer yndet å veie seg i selskap.» (Jøss.) Slik er det ikke hos sagbruksarbeiderne.

Bernt er en interessant skikkelse i denne sammenheng. Han er oppvokst hos fattige arbeidere i Tistedalen, men hans biologiske foreldre var fornemme folk, hvilket han er uvitende om. Likevel hører vi om Bernt at han selv som fattiggutt hadde «noen snodige geberder ved seg», og som ung mann ble han dansktalende spradebasse så snart han fikk muligheten. Det er kort sagt hevet over tvil at Bernts klasseidentitet er genetisk. Hm.

---

Hyllands bokhylle

Thomas Hylland Eriksen har skrevet mange bøker, men lest enda flere.

Hver uke presenterer han en bok han synes flere burde få med seg på morgenbladet.no.

Illustrasjon: Stine Kaasa

---

Oversatt til syv språk. I det store og hele er Sør i landet … likevel en utmerket roman, godt fortalt og basert på omfattende historiske studier. Den er omstendelig og detaljrik, og slik sett typisk for en tid da Duun og Undset var blant de litterære forbildene. Innslag av humor har den også, som når forfatteren forteller at «Frederikshald kjøpstad var fattig på adspredelser. Høgst kunne den by sine innvånere en og annen henrettelse, en torturering, en brennemerkning, en kaggstrykning, en fantetøs i gapestokk. En kjedelig stad.»

Den gikk bra. Totalt solgte Byes trilogi over 30 000 eksemplarer, i et land med halvparten så stor befolkning som i dag, og han ble oversatt til syv språk. I dag er han praktisk talt glemt. Hvilke mekanismer som sørger for at enkelte forfattere og bøker blir kanoniske, mens andre forsvinner på historiens skraphaug, vet vi relativt lite om. Det handler neppe bare om kvalitet.