Kommentar

Det er ikke et realistisk ideal at et samboerpar skal behandles utelukkende som selvstendige individer, skriver Espen Ottosen.

---

KJØNNSLIV

Kjønnsliv er en spalte om kultur og biologi, feminisme og anti-feminisme, kjærlighet og kjærlighetskamp.

Spaltistene er Kristin Fridtun, Espen Ottosen, Nora Mehsen og Kyrre Wathne.

---

Få timer etter at Tor Mikkel Waras samboer ble siktet for å ha påtent familiens bil, uttalte Rødt-leder Bjørnar Moxnes til NTB at statsminister Erna Solberg burde vurdere Waras fremtid. Professor emeritus i statsvitenskap ved UiO, Trond Nordby, var enda mer bastant. «Selv om han ikke har gjort noe selv, er det helt umulig for ham å komme tilbake. Han er ferdig for alltid i politikken», sa Nordby til VG samme dag som saken ble kjent.

Andre har protestert mot slike uttalelser. Vidar Udjus, politisk redaktør i Fædrelandsvennen, slo fast: «Kravet om at Wara må trekke seg, er feil». Han føyde til at vi ikke må «komme dit at en statsråd må hefte for en siktelse mot samboeren».

Hvorfor er uenigheten så sterk? Jeg tror det skyldes ulike syn på hva det betyr å være en del av et samboerskap eller ekteskap. I hvilken grad er de to som lever sammen – for å si det bibelsk – blitt ett?

Riktignok er ikke Tor Mikkel Wara gift, men samboer. I dag tror jeg de færreste vil mene at det betyr noe, men for 40 år siden ville situasjonen antagelig vært annerledes. En av ideene bak samboerskapet var at samliv er en privatsak som ikke trenger å involvere andre enn de to. Noen valgte samboerskap fordi de ville ha en «løsere» tilknytning enn ekteskapet innebar. Enkelte lot kvinnen beholde etternavnet sitt for å markere at man fortsatt var et selvstendig individ.

I dagens Norge fremstår imidlertid samboerskap og ekteskap som temmelig likeverdige samlivsformer (og det er interessant at flere medier har betegnet samboeren til Wara som hans «kone»). En årsak kan være at det norske ekteskapet i økende grad er blitt til et samliv mellom to frittstående individer. I dag kan også ektepar avstå fra å ha samme etternavn; det var umulig til 1949 og lenge høyst uvanlig.

Politisk har en rekke ordninger som innebar at samboere/ektepar ble behandlet som en enhet blitt endret. I fjor fjernet regjeringen «skatteklasse 2». Ordningen ga ektepar mindre skatt hvis den ene av ektefellen hadde lav (eller ingen) inntekt. Nå betyr ikke lenger sivilstand noe skattemessig. Mange politikere vil også gi den enkelte ektefelle individuelle rettigheter i forbindelse med fødselspermisjon.

Når det kommer til stykket er det imidlertid umulig å behandle ektefeller utelukkende som separate individer. Det gjelder også for dem som «bare» er samboere. Hvem du er kjæreste, samboer eller gift med, kan åpenbart få politisk betydning.

Hvem du er kjæreste, samboer eller gift med, kan åpenbart få politisk betydning.

Nettopp derfor vi har begreper som «habilitet» og «inhabilitet». For under et år siden erklærte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen seg inhabil i behandling av saker som berørte krisen for luftambulansene. Årsaken var at ministerens ektefelle er ansatt hos selskapet som skal overta kontrakten for ambulansefly.

Slik må det være. Regler om habilitet sørger for ryddighet og hindrer uheldige bindinger. I VG måtte Frithjof Jacobsen slutte på dagen som kommentator da han ble kjæreste med stortingspolitikeren Jette Christensen.

Samtidig løser ikke nødvendigvis formelle regler alle utfordringer. Det kan ikke ha vært helt uproblematisk at øverste leder for nyhetsarbeidet i NRK på slutten av 1990-tallet, Tom Berntzen, var svoger til statsminister Thorbjørn Jagland.

Ifølge boken Gift med Gro truet Gro Harlem Brundtland med skilsmisse da ektemann Arne Olav Brundtland hadde planer om å bli stortingsrepresentant for Høyre i 1981. Men ville holdningen til Harlem Brundtland gitt like god mening i dag? Flere ektefeller, med tilhørighet i ulike partier, har de siste årene vært stortingsrepresentanter. Et eksempel er ekteskapet mellom Inge Ryan og Bjørg Tørresdal som ble inngått i 2005. Han representerte SV på Stortinget, mens hun var valgt inn for KrF.

Jeg vet ikke om noen som offentlig kritiserte at ekteparet Ryan og Tørresdal satt på Stortinget for ulike partier. Men det er da lett å se for seg underlige situasjoner og praktiske problemer. Hadde det virkelig vært naturlig at disse to debatterte mot hverandre i Politisk kvarter på NRK? Ville velgerne stolt på at ektefellene satte partienes interesser først hvis de sammen presenterte et overraskende kompromiss?

Jeg har ingen sterke meninger om den politiske fremtiden til Tor Mikkel Wara. Selv om det er grenser for hvor selvstendige og uavhengig ektefeller bør behandles, er det slett ikke opplagt at den ene parten skal rammes politisk fordi den andre parten har gjort noe kriminelt (jeg forutsetter at Wara ikke selv har gjort noe kritikkverdig eller tilbakeholdt viktig informasjon).

Men kanskje er heller ikke den motsatte konklusjonen opplagt. Det har allerede fått konsekvenser for Wara at samboeren ble siktet; fredag 29. mars fikk han avskjed i nåde. Det viser tydelig at et samboerpar/ektepar – heller ikke i vår tid – blir behandlet utelukkende som selvstendige individer. Jeg tror heller ikke det er et realistisk ideal.

Mer fra Kommentar