Kommentar

Åpen tilgang vil ha stor betydning for alle typer forskning, skriver John-Arne Røttingen.

Forskningens integritet er en grunnleggende verdi i all forskningsbasert kunnskapsutvikling. I det ligger det en forpliktelse til å investere i forskning for kunnskapens egenverdi. Samtidig har forskningen et samfunnsansvar og skal bidra til kunnskapsbygging og løsninger på samfunnsutfordringer. Forskningsrådets tilnærming til åpen forskning bygger på begge disse verdiene.

Innlegget til rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen og viserektor Åse Gornitzka i Morgenbladet 11. oktober, reiser viktige spørsmål om hva som ligger i begrepet åpen forskning. Begrepet favner hele forskningsprosessen og brukes til å betegne for eksempel åpen publisering, åpen tilgang til data, åpent samarbeid, åpen fagfellevurdering, åpne arbeidsmetoder, åpne utdanningsressurser, forskningsintegritet, ansvarlighet og involvering av brukere og befolkning.

Stølen og Gornitzka er bekymret for at Forskningsrådets policy er for opptatt av å løse store samfunnsutfordringer og for lite opptatt av prinsippet om akademisk frihet og verdien av uavhengig grunnleggende forskning. De er bekymret for at vi bare har en instrumentell forståelse av forskning.

Vi er helt enige med Stølen og Gornitzka i at åpen forskning handler om demokratisering av kunnskap og om å verne om forskningens integritet. Et viktig fundament for forskningens uavhengighet og kritiske funksjon er akademisk frihet og forskningsinstitusjonenes autonomi. Dette ligger til grunn for vår forståelse av forskning og forskningsinstitusjonenes rolle.

Samtidig mener vi at demokratisering av kunnskap er ett av flere viktige aspekter ved åpen forskning. Et annet viktig aspekt er at en andel av de offentlige forskningsmidler skal brukes på en måte som bidrar positivt til samfunnsutviklingen. I dette ligger det en forventning om at forskere og forskningsinstitusjoner skal bidra til en kollektiv kunnskapsbygging og til å løse store utfordringer som verdenssamfunnet står overfor. Åpen forskning er viktig også i denne sammenhengen.

Grunnleggende forskning er som Morgenbladet peker på i sin leder 11. oktober en viktig kilde til ny kunnskap uten at man på forhånd vet hva denne kunnskapen kan brukes til. Åpen forskning innebærer også å tilrettelegge for grunnleggende, nysgjerrighetsdrevet forskning hvor kunnskap utvikles og stimulerer nye gjennombrudd – og at denne kunnskapsutviklingen skjer mer åpent – ikke minst forskerne selv imellom.

I tillegg er det nødvendig med forskning som kan integreres med for eksempel innovasjonsaktiviteter i både privat og offentlig sektor. Dette henger sammen med at store samfunnsutfordringer går på tvers av fag og disipliner, på tvers av aktører, sektorer og politikkområder og på tvers av land.

Åpen forskning vil ha stor betydning for alle typer forskning. I vår policy ønsker vi å finne en god balanse mellom de ulike aspektene ved åpen forskning. Vi håper dette arbeidet kan bidra både til demokratisering av kunnskap og en positiv samfunnsutvikling. Dette må ikke sees som motsetningsforhold.

Mer fra Kommentar