Kronikk

Hva skjer med rypene?

Rødlistingen av lirype og fjellrype er et symptom på at fjellets økosystemer er i endring – uten at vi er i stand til å stille en diagnose på hva som faktisk skjer.

En februardag for 104 år siden holdt Fridtjof Nansen foredrag i Norges Jeger- og Fiskerforbund. Temaet var «vekslinger i rypebestanden». Ryper var – da som nå – det mest populære viltet. I tillegg utgjorde rypene en betydelig økonomi. I gode år ble hundretusener av ryper eksportert fra Norge. Men problemet var at gode rypeår alltid ble etterfulgt av magre. Rypebestandene vekslet regelmessig mellom hønsegårder og ødeland. Dette naturfenomenet skapte undring hos både jegere og forskere. Årsakene var ukjente og hypotesene mange.

Nansens konklusjon var at temaet hadde så stor betydning at rypevekslingenes gåte ville få sin løsning.

Forskerne var klare over at ryper har en sentral posisjon i fjelløkosystemet, med relasjoner til planter, rovdyr, parasitter og klima. Men de mange mulige påvirkningsfaktorene og mangelen på forskning ga opphav til mange spekulasjoner om hvilke relasjoner som var mest utslagsgivende.

Professor Nansen innledet til diskusjon. Med bred kunnskap og godt intellekt vurderte han hypotesene. Nansen fokuserte på hva som terminerte kronårene i rypebestandene. Kunnskap om tilsvarende kollapser etter høye bestandstettheter hos andre arter fikk Nansen til foreslå epidemier som en mulig årsak. I ettertidens lys er likevel det mest bemerkelsesverdige ved Nansens foredrag diskusjonen og konklusjonen som fulgte. Forsamlingen var enige om at det var flere spørsmål enn svar. Nansens kollega – professor Sophus Torup – uttalte at spørsmålene var så kompliserte at de måtte studeres «i hele sin bredde» og at dette «ikke ville skje uten utgifter» og «velvillig bistand». Men Nansen var optimistisk. Hans konklusjon var at temaet hadde så stor generell vitenskapelig og forvaltningsmessig betydning at rypevekslingenes gåte ville få sin løsning.

Århundret som er gått siden Nansens foredrag, har imidlertid vist at optimismen ikke var berettiget. Riktignok ble det raskt igangsatt forskning som ga grunnleggende kunnskap om lirypenes biologi. Det ble dokumentert hva de spiste, hvilke parasitter de hadde og hvor følsomme de var for klimavariasjoner og rovdyr. Muligheten for at predasjon kunne holde bestander av rype og annet vilt på et vedvarende lavt nivå, ga støtet til en nasjonal bekjempelseskampanje mot alle arter som kunne være «skadelige».

Ryper var da som nå det mest populære viltet.

Denne kampanjen ble kontroversiell. Motstanderne mente at desimeringen av rovdyr førte til så høye rypetettheter at det utløste epidemier. Det ble også brukt argumenter som vi kjenner igjen fra dagens ulvedebatt – blant annet etiske betenkeligheter og faren for å utrydde arter med viktige funksjoner i økosystemet.

Et viktig bidrag som satte lirypenes bestandsdynamikk i et bredere perspektiv, ble gjort av økologen Yngvar Hagen noen tiår etter Nansens foredrag. Han påviste at rypedynamikken var sammensatt av korte og lange svingninger. De korte hadde en regelmessig tre-fireårs syklus, der toppårene kom samtidig med smågnagernes toppår.

Forklaringen på samvariasjonen mellom lirype og smågnagere fant Hagen gjennom langvarige rovdyrstudier i fjellet. Rovdyrenes antall svingte også i takt med smågnagerne – deres viktigste byttedyr. Men rovdyrene skiftet til andre byttedyr når smågnagerbestanden kollapset. Dermed kollapset også rypebestanden. Denne dynamiske trekanten mellom predatorer, smågnagere og småvilt har vist seg å være en nær universell relasjon i nordlige økosystem.

Årsaken til de mer uregelmessige, lange svingningene i rypebestandene klarte imidlertid Yngvar Hagen aldri å påvise. Det har heller ikke senere forskning klart.

Vi er i dag like uvitende om hva som driver trender i rypebestandene som på Nansens tid.

I perioden 1960–80 studerte viltforskeren Svein Myrberget demografien bak de korte lirypesvingningene på Tranøy i Troms nærmere. Det var særlig kyllingproduksjonen det gikk utover når smågnagerne kollapset. På 1960-tallet hadde Tranøy om høsten opptil 450 ryper per kvadratkilometer – kanskje den siste hønsegården for ryper i Norge. Etter dette startet nemlig en langvarig bestandsnedgang i Skandinavia, som i 2015 medførte at både lirype og fjellrype kom på rødlistene.

Denne negative trenden er mer langvarig enn de lange svingningene i den første halvdelen av 1900-tallet som Yngvar Hagen identifiserte. Korte svingninger finnes fremdeles i rypebestandene, men toppene er betydelig lavere enn tidligere. Relasjon til smågnagerne bestandsdynamikk er også svakere. Nyere rypeforskning har fokusert mest på jaktens betydning. Dette har vært viktig for å bestemme bærekraftige jaktkvoter, men har ikke bidratt til å belyse årsaken til rypebestandene elendige tilstand.

Vi er i dag like uvitende om hva som driver lange svingninger eller trender i bestandene som de var på Nansens tid. Grunnen er at rypeforskningen aldri fikk den «brede tilnærmingen» og «velvillige bistanden» som naturforskerne etterlyste for 104 år siden. Til tross for at lirype (ikke fjellrype) nå overvåkes bedre, mangler økosystemperspektivet forgjengerne våre nøstet i. Et ekspertråd opprettet av Klima- og miljødepartementet har konkludert at overvåkningen av fjellet – som utgjør en tredjedel av Norges areal – er svært mangelfull.

Behovet for økosystembasert overvåkning er nå presserende.

Behovet for økosystembasert overvåkning er nå presserende. Rypetrenden er nemlig ikke enestående. En rekke andre arter i fjellet har også havnet på rødlistene. Trolig er dette symptomer på gjennomgripende økosystemendringer – kanskje drevet av klimaoppvarmingen eller mangel på helhetlig økosystemforvaltning. Store bestander av drøvtyggere – både ville og tamme – har gitt flere predatorer som begunstiges av kadavre og slakteavfall, mens de desimerer reir av ryper og andre fuglearter. Økende avfallsmengde knyttet til bygging av hytter og annen infrastruktur kan ha den samme virkningen. Klimaoppvarmingen trekker i samme retning, fordi nye arter invaderer fjellets og nordområdenes økosystem, hvor de inntar roller som parasitter, konkurrenter og predatorer. Samtidig påvirkes fjellets nøkkelarter direkte av klimaendringer – blant annet smågnagere som bukker under etter mildværsepisoder i et stadig mer vekslende vinterklima.

Økosystembasert overvåkning handler om å gjøre målinger og analyser som kan skille mellom ulike drivere av økosystemendringer, slik at mulige forvaltningstiltak kan iverksettes.

Ny teknologi gjør det nå mulig å belyse økosystemrelasjonene som påvirker ryper og andre arter i fjellet mer effektivt og helhetlig enn tidligere. Økosystembasert overvåkning som simultant gir data fra alle ledd i næringskjedene, vil kunne gi grunnlag for å diagnostisere Fjell-Norges miljøtilstand – slik grunnlovens paragraf 112 faktisk fordrer. Dette vil imidlertid ikke skje uten betydelig større og mer langsiktige bevilgninger enn det naturforskerne er blitt til del siden Fridtjof Nansens holdt sitt rypeforedrag.

Mer fra Kronikk