Har boksing mistet sin olympiske ånd?

Personlig har jeg aldri vært spesielt opptatt av proffboksingen. Det er for mange promotører som grovt utnytter og profitterer på utøvere som trenger penger for å overleve. Noe som har skapt den såkalte «Journeyman-kulturen» hvor boksere lever av å reise rundt og tape kamper mot unge, lovende hjemmeboksere. For meg har den virkelig glitrende boksingen alltid vært på den olympiske arena. Det er få ting som er så vakkert som å se teknisk og taktisk god boksing mellom likestilte motstandere som kjemper for å treffe og ikke bli truffet.

Uavhengig av hvorvidt man er for eller imot boksing, kommer man ikke unna at boksing er en svært populær idrett med høy deltagelse på verdensbasis. Boksing er, sammen med bryting og friidrett, den eldste idretten i verden, og stammer helt tilbake til antikkens olympiske leker. Om så kun av historiske grunner bør man endevende hver stein for å beholde boksing i OL og ikke minst for å restaurere den olympiske ånd i boksingen. Med IOCs nyeste pressemelding holder verdens boksefans pusten. Spørsmålet er, skal OL nå miste en av sine eldste idretter?

Den internasjonale Olympiske komité (IOC) har i lengre tid lagt press på det internasjonale bokseforbundet (AIBA), og truet med utkastelse fra det gode selskap, men IOCs evalueringsprosess av AIBA tok nylig en dramatisk vending. I pressemeldingen som ble offentliggjort 30 november, skriver IOC at de stopper planleggingen av bokseturneringen i Tokyo 2020 med umiddelbar effekt: « The IOC Executive Board adopts with immediate effect the following measures:

Freeze the planning for the Olympic boxing tournament at Tokyo 2020, including official contact between AIBA and the Tokyo 2020 Organising Committee, ticket sales, approval and implementation of a qualification system, test event planning and finalisation of the competition schedule; Prohibit the use by AIBA of the Olympic properties, including the Olympic rings and Tokyo 2020 logo for any communications/advertising and/or promotional materials.

I samme pressemelding understreker IOC at denne etterforskningen kan føre til at AIBA ikke lengre anerkjennes som styrende idrettsorganisasjon for amatørboksingen. Nyheten om IOCs opptrapping av etterforskningen kommer kort tid etter at AIBA valgte usbekeren Gafur Rakhimov som ny president. Rakhimov er knyttet til heroinhandel og omtales av amerikansk etterretningstjeneste som « one of Uzbekistan's leading criminals». Han er derfor et svært kontroversielt presidentvalg for et internasjonalt idrettsforbund som AIBA. I IOCs pressemelding ble blant annet Rakhimovs presidentrolle trukket frem som en av grunnene til at boksingen nå får OL-stopp inntil videre.

Anklager om korrupsjons og kampfiksing har forfulgt AIBA lenge. OL i Rio eksemplifiserer dette, hvor store boksenasjoner tok uventet mange seire i kamper hvor motstandere fra mindre nasjoner tilsynelatende skulle vært kåret som vinnere. Særlig to kamper fikk oppmerksomhet i Rio. I tungvektsfinalen slo Russlands Evgeny Tishchenko kasakhstaneren Vasiliy Levit på enstemmige dommeravgjørelser. En kamp hvor Levit var den åpenbare vinneren i publikums øyne. Kampen har i ettertid blitt sett på som en av de mest kontroversielle dommeravgjørelsene gjennom historien i olympisk boksing, og avgjørelsen blir sammenlignet med OL-finalen i 1988 hvor USAs Roy Jones tapte mot hjemmebokseren Park Si-Hun. En annen kontroversiell kamp var møtet mellom irske Michael Conlan og russiske Vladimir Nikitin. Overraskende ble Nikitin kåret som vinner, noe som fikk Conlan til å bryte ut i sinne, rive av seg skjorta og vise fingeren til dommerne. Når Conlan ble intervjuet etterpå sa han « AIBA er råttent fra bunn til topp» og sverget at han aldri skulle bokse under AIBA igjen.

I ettertid ble alle dommerne som hadde dømt under mesterskapet suspendert og AIBA oppfordret personer med « bevis på korrupte dommere» om å tre frem. Rio var langt fra første gang skandale har preget store bokseturneringer. I 2014 nektet indiske Sarita Devi å ta imot sin bronsemedalje i Asian Games etter hun tapte semifinalen mot hjemmebokseren Jina Park. Devi gråt seg gjennom medaljeseremonien og i protest lot hun medaljen ligge igjen på podiet når hun forlot salen. Om korrupsjon og kampfiksing får fortsette å være et overskyggende tema i den olympiske bokseringen kan vi stå i fare for å miste boksing som idrett og bare stå igjen med boksing som kommersielt showmanship med blod.

De siste årene har AIBA trukket den olympiske boksingen i retning mot proffboksing. I 2010 lanserte AIBA sin World Series of Boxing (WSB). WSB introduserte en lagkonkurranse hvor boksere kunne bokse profesjonelle kamper uten å miste sin amatørstatus og muligheten for å delta i OL. WSB ble etterfulgt av AIBA Professional Boxing (APB) i 2013. APB videreutviklet AIBAs plattform for proffboksing, denne gang uten lagkonkurranse. Samme år fjernet AIBA hjelmen fra herrenes konkurranser. Regelendringen ble basert på tre studier som indikerte at hjelmen ikke beskytter mot hjernerystelse, men heller gir en falsk trygghet som gjør at boksere tar større risiko og dermed tar imot flere slag til hodet. Likevel har kvinnene beholdt hjelmen på, og enkelte har stilt spørsmål rundt hvorvidt dette handler om at man ikke ønsker å se blodige kvinneansikt i bokseringen.

Spørsmålet mitt er hvorvidt dreiningen mot den profesjonelle boksingen påvirker amatørboksingens unike egenart og sjel. Med andre ord, er amatørboksingen i ferd med å bli korrumpert av proffboksingens kommersielle og blodige showmanship? Og vil denne kulturendringen koste AIBA boksingens OL-status?

Anne Tjønndal

Førsteamanuensis, Fakultet for Samfunnsvitenskap, Nord universitet