Ingen norsk regjering har klart å oppfylle klimamålene som er vedtatt i Stortinget. Faktisk er norske utslipp høyere nå enn de var i 1990, da FN publiserte sin første klimarapport. Samtidig er klimadebatten teknisk og uoversiktlig. Ulike regnemåter og kompliserte regelverk gjør det vanskelig for innbyggerne å holde politikerne ansvarlige. Dette er noen av grunnene til at Norge trenger et sterkt, uavhengig klimaråd, som anbefaler tiltak og rapporterer til Stortinget og folket om fremdriften i klimapolitikken.
I Storbritannia har et uavhengig ekspertråd fått stor innflytelse i klimadebatten. The Committee on Climate Change overvåker om Storbritannias utslippskutt er i tråd med klimamålene og anbefaler tiltak for regjeringen basert på funnene sine. Regjeringen er juridisk forpliktet til å respondere på rapportene, og må eventuelt begrunne hvorfor rådets forslag ikke tas til følge. Det britiske klimarådet har skapt stor offentlig debatt om klimapolitikk, blant annet med forslag om en særskatt for folk som flyr mye. En evaluering fra 2018 viste at de fleste av forslagene fra klimarådet blir implementert av regjeringen.
I Norge har vi også noe vi kaller et klimaråd, men det er mer en syklubb av samfunnstopper enn et ekspertråd med tyngde og mandat. Klimarådet har «i oppgave å gi råd og innspill til hvordan klimaforliket kan forsterkes og Norge settes på sporet av lavutslippssamfunnet 2050». I motsetning til rådene i sammenlignbare land har det norske klimarådet ingen offentlig rolle, de har ikke i oppgave å vurdere status for Norges klimamål og regjeringen er ikke forpliktet til å vurdere innspillene. Klimarådets medlemmer er helt sikkert dyktige, men de fortjener uavhengighet og et mye tydeligere mandat.
I den norske debatten har ideen om et nytt ekspertråd for klimaet blitt avvist som udemokratisk. Men så lenge klimarådet ikke får makt til å overstyre folkevalgte organer, er det ingenting udemokratisk ved å pålegge regjeringen å lese kunnskap. Faktisk er det bemerkelsesverdig hvor lite ekspertkunnskap blir vektlagt i klimadebatten, i motsetning til for eksempel i pengepolitikken, hvor sentralbanken er blitt delegert både etos og makt.
Et klimaråd som overvåker regjeringen, rapporterer til folket og bidrar til en opplyst offentlig debatt vil utelukkende styrke demokratiet. Hvem er det egentlig som forstår norsk klimapolitikk, med tilhørende kvotesystemer, referansebaner og folkeopprør mot x og y? Ikke jeg. Klimapolitikken er uten tvil det feltet hvor det er vanskeligst for innbyggerne å stille politikerne til veggs. Det er nok en av grunnene til at Norge aldri har nådd et klimamål.
Norske politikere, på tvers av partilinjer, har vist seg nedslående udugelige i møte med klimaendringene. Vi bør kunne enes om å innsette en barnevakt.