Spørsmålet om delelinjene i Middelhavet er aldri blitt løst, men den siste tiden har det vært en dramatisk intensivering av spørsmålet. Helt konkret gjelder det havområdene både Hellas og Tyrkia gjør krav på. Hellas, som har ratifisert FNs havrettskonvensjon, gjør i korte trekk krav på eksklusiv økonomisk sone rundt sine hundrevis av øyer, slik havretten legger opp til.
Tyrkia, som ikke er del av Havrettskonvensjonen, mener Hellas kun har rett på en slik sone rundt sitt fastland. Ser man for eksempel på kart over Egeerhavet, forstår man hvor stor forskjell dette vil utgjøre. Tyrkia har lenge presentert sin ambisjon om et «blått hjemland» (Mavi Vatan), som vil strekke tyrkisk økonomisk sone langt innenfor store greske øyer som Lesvos, Rhodos og Kos.
I sommer igangsatte Tyrkia seismiske prøver etter naturgass med leteskipet Oruc Reis (eskortert av krigsskip) i deler av det aktuelle farvannet, i triangelet mellom Tyrkia, Kreta og Kypros. Rett sør for Tyrkia ligger den lille greske øya Kastellorizo, som ikke tilskrives til noen som helst sone av Tyrkia.
Undersøkelsene ble avbrutt av greske militærfartøyer som fotfulgte den tyrkiske leteflåten og forstyrret letingen. Slike situasjoner kan føre til uforutsett eskalering. Sist gang noe like dramatisk hendte, var i 1996, da både greske og tyrkiske journalister plantet sine respektive lands flagg på den ubebodde holmen Imia øst i Egeerhavet. Den gang var det amerikansk intervensjon som forhindret full mobilisering.
Sett med greske øyne er den siste letingen en direkte krenkelse av gresk suverenitet. Det kommer på toppen av en svært spent situasjon mot naboen i øst, som også omfatter presset mot grensen i nord tidligere i år, da Tyrkia åpnet opp for at migranter kunne passere grensestasjonene ved elven Evros. Erdogans gjenåpning for fredagsbønn i Hagia Sofia i Istanbul (opprinnelig bygget som gresk-ortodoks kirke, senere moské, og de siste åtti år et nøytralt museum), tolkes også inn i det samme bildet.
Til forskjell fra tidligere, er flere land trukket inn i spørsmålet denne gangen. Hellas, Kypros og Israel er enige om leggingen av en rørledning som skal føre israelsk gass til Europa, gjennom det aktuelle farvannet. Gass-samarbeidet ble i år formalisert i det Kairo-baserte East Med Gas Forum, hvor Tyrkia ikke er inkludert – til sistnevntes irritasjon.
Tyrkia signerte på sin side en avtale med den midlertidige, FN-støttede libyske regjeringen i Tripoli om en delingssone landene imellom. Denne avtalen kutter en diagonal gjennom Middelhavet, som streifer store greske øyer som Kreta, Rhodos og Kárpathos. Hellas, på sin side, besvarte med å signere en delvis delingsavtale med Egypt.
Hellas har funnet støtte for sitt syn hos flere land, blant annet Israel. Flere av EUs fremstående politikere, som lederen av Det europeiske folkeparti, Manfred Weber, har gjort det samme. Tydeligst har Frankrike vært. President Macron har i flere dager tvitret (på både fransk og gresk) hvordan han deler det greske synspunktet i saken, i tillegg til å sende franske skip og fly til felles militærøvelse med Hellas sør for Kreta.
Hellas har derimot ikke fått den tilslutningen de har etterlyst så langt. Under et digitalt, ekstraordinært ministermøte fredag 14. august, ble det ikke enighet om noen felles uttalelse fra EU-hold med henvisning til den nye delingsavtalen mellom Hellas og Egypt. Det later særlig til at Tyskland ønsker dialog fremfor reaksjon, som også var tilfellet under den forrige, men mindre, oppblussingen i juli i år. I tillegg til å være Europas økonomiske lokomotiv, har Tyskland også formannskapet i Det europeiske råd for øyeblikket.
USA har kritisert Tyrkias leteaktivitet, men ellers forholdt seg noe avventende. Det samme gjelder Nato, som befinner seg i den vanskelige situasjonen at begge land er medlemmer av alliansen.
Det vil bli hektisk diplomati fremover fra begge parter. Den største milepælen er trolig det halvårlige møtet mellom EUs utenriksministre i Berlin 27. og 28. august. Selv om det ikke er lenge til, er det vanskelig å se for seg at alt skal forholde seg rolig frem til da. Erdogan har sagt at Tyrkia skal fortsette seismiske prøver frem til 23. august, og erklært de greske forsøkene på å motsette seg dette for «bandittvirksomhet». Det meldes også om at Tyrkia vil utføre undersøkelser nær Kypros mellom 18. august og 15. september.
Den greske utenriksministeren Nikos Dendias har, på sin side, varslet at Hellas ikke aksepterer at Tyrkia fortsetter å handle etter eget forgodtbefinnende i området. Statsminister Kyriakos Mitsotakis har advart mot faren for uhell når begge land mobiliserer sine militærflåter i samme område. En mindre hendelse inntraff også for noen dager siden, da den tyrkiske fregatten Kemal Reis og den greske fregatten Limnos havnet i en liten kollisjon. Ulike Twitter-kontoer har i tiden etter kappes i å dele både skyld og påstått skade på de to farkostene.
Innen luftfarten brukes betegnelsen V1 om hastigheten da en takeoff ikke lenger kan avbrytes. Konflikten i Middelhavet har takset på rullebanen i flere tiår, men det nærmer seg farlig et V1, på en ferd som kan få katastrofale følger.