I fjor sommer og høst var det tallrike reportasjer i norske medier fra protestene i Hongkongs gater der massedemonstrasjoner trakk hundretusener, noen ganger mer enn én million, deltagere. Andre ganger så vi scener der barrikader var satt i brann, og tåregassdisen nærmest ble til skyer.
Med pandemien kom myndighetenes forsøk på å kvele motstanden, med tilsidesetting av lovene som skulle sikre grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet: Sent på kvelden 30. juni ble Beijings sikkerhetslov innført i Hongkong. Dette er en lov som i praksis står over byens minigrunnlov, og som nå brukes til å styre Hongkong med en fryktkultur. Men til tross for at forbudene er flere og straffene strengere, fortsetter kampen for demokrati og menneskerettigheter i Hongkong.
Hvert år er det store markeringer i Hongkong den 4. juni for å minnes massakren på Den himmelske freds plass, og 1. juli, datoen for tilbakeføringen til Kina. I år nedla politiet forbud mot begge disse markeringen, for første gang. Mange i Hongkong fryktet at årets markeringer kunne være siste mulighet til å markere dagene, og titusener trosset politiets forbud. Den 1. juli ble 370 demonstranter anholdt, minst ti med anklager om brudd mot sikkerhetsloven.
Demonstrantene har søkt nye veier. Bannere som støtter bevegelsen er erstattet av blanke ark som «viser» uskrevne ord som alle vet hva er. Såkalte Lennon-murer, oppslagstavler med budskap i form av små notiser gjerne skrevet på post-it-lapper, var tidligere å se overalt i Hongkong. Mange av disse er blitt erstattet av tavler med blanke post-it-lapper. Plakater fra revolusjonstiden i Kina slås opp, med dagsaktuelle assosiasjoner gjennom Mao-slagord som «Vi står sammen i kampen for større seire!». The Guardian har publisert en artikkel med mange gode illustrasjoner av hvordan de undertrykte protestene nå tar form.
Opposisjonen i Hongkong hadde en plan for å vinne flertallet i byens lovgivende forsamling ved valget i september. I juli arrangerte opposisjonen et primærvalg for å sile ut lister som det trolig ville være bortkastet å stemme på. Deltagelsen ved primærvalget overgikk alle forventninger: Over 600 000 stemmer ble avlagt. En av byregjeringens ministre uttalte at de som organiserte, planla og deltok i primærvalget kunne komme til å bryte sikkerhetsloven. Dermed ble deltagelse under primærvalget en protesthandling.
Unge kandidater som hadde fått mye oppmerksomhet i forbindelse med fjorårets protester, innkasserte store seire. Myndighetene svarte med massediskvalifikasjon av opposisjonskandidater, og deretter ble valget avlyst, i strid med flere av Hongkongs lover. Regjeringens frykt for å miste flertallet tok overhånd, til tross for en ikke-demokratisk valgordning som tilgodeser pro-Beijing-leiren stort.
Demokratibevegelsen slår ring om sitt fellesskap når datoer med viktige hendelser blir merkedager. Men også dette slår nå myndighetene ned på: Mange ønsket å markere en voldshendelse i fjor ved metrostasjonen Prince Edward, men politiet nektet å godta blomsternedleggelse fordi dette var «forsøpling».
Solidariteten kommer også til syne når protesterende møter rettsvesenet. Grupper samler seg utenfor rettslokalene for å komme med støttende tilrop, også under fangestransporter. Et forlovet par som var tiltalt for å ha deltatt i opptøyer i forbindelse med en prodemokratisk protest den 28. juli 2019, har fortalt om den uventede støtten de fikk først i forbindelse med den første rettshøringen, og senere da de som nygifte ble frikjent av retten. Strafferammen for å delta i opptøyer i Hongkong er ti år i fengsel.
Opposisjonen i Hongkong assosieres med gulfarge, slik politiske retninger i Norge gjerne deles inn i blått, grønt og rødt. Som et ledd i motstanden mot Hongkong-regjeringen foretrekker dens motstandere å handle i forretninger som er solidariske mot protestene. Denne aksjonsformen omtales som yellow economic circle. Og solidariteten går begge veier: Zuitable, en klesforhandler, tilbyr gratis klær til unge som må møte i retten, slik at de gjør et bedre inntrykk i rettssalen, og for å styrke deres selvfølelse.
Den 23. august i år ble tolv unge hongkongere anholdt av den kinesiske kystvakten under et forsøk på å unnslippe til Taiwan. De sitter nå fengslet i Shenzhen. Både familiemedlemmer til de anholdte og deres oppnevnte advokater er nektet å besøke dem. Saken får stor og kontinuerlig oppmerksomhet i Hongkong, men også internasjonalt. Selvfølgelig er det viktig for demokratibevegelsen at de unge ikke forsvinner i fastlands-Kina. Men den sammensveisende effekten blant bevegelsens medlemmer kan ikke undervurderes: Det er for eksempel organisert en postkortaksjon for de tolv, og profilerte aktivister som Joshua Wong setter hele tiden situasjonen i sentrum i sosiale medier.
Den 10. august ble mediemagnat Jimmy Lai anholdt, anklaget for å ha brutt sikkerhetsloven. Lokalene til Lais mediesenter ble ransaket av to hundre polititjenestemenn, uten respekt for kildevern og pressefrihet. Støtten til Lais avis Apple Daily, som dette utløste, var den kraftigste reaksjonen fra hongkongere etter at sikkerhetsloven ble innført: Avisens salgsvolum den påfølgende dagen ble mer enn femdoblet, og aksjekursen gikk opp med 340 prosent etter solidaritetskjøp fra sympatisører.
Protester mot myndighetene er også å finne i annonsene i Apple Daily: En klesbutikk annonserte med «Frigjør din kropp, vår tids undertøy», som er et ordspill på det nå forbudte slagordet «Frigjør Hongkong, vår tids revolusjon». Folk samles også på offentlige steder for å vise at de leser Apple Daily. Myndighetene forbyr demonstrasjoner, men tankene lever. I Hongkong kjemper demokratibevegelsen videre, med fantasi og oppfinnsomhet. Be Water!
Jessica KaYi Chiu