Kultur

Vårsesongen i Sverige

En gjenoppkobling til syttitallets engasjement preger den svenske kunstvåren, skriver Frans Josef Petersson.

---

Skandinavia

Se også artikler om vårsesongen i Danmark og Norge.

---

På Moderna Museet i Stockholm har kunstsesongen åpnet med Paul Klee og Ivan Aguéli, som begge hentet inspirasjon fra det nordafrikanske landskapet og islamsk kultur. Utstillingen bygger på en assosiativ logikk som insisterer på maleriet som «en annen tenkbar verden» (Klee) som tar oss med hinsides Vestens «snuskete tid» (Aguéli).

I kontrast til Klee og Aguéli ser dagens kunst ut til å ha kuttet båndene til enhver idé om det hellige eller visjonære. Ulike forsøk på å koble samtidens praksiser med esoteriske og vitenskapelige synteser lider ofte av historiske og filosofiske troverdighetsproblemer. Kommer den svenske kunstvåren til å overbevise om det motsatte? Moderna Museet satser i alle fall på en utstilling med den storslagne tittelen Livet självt, der Hilma af Klints malerier og Karl Blossfeldts fotografier stilles opp mot verk av samtidskunstnere som Trisha Donnelly, Phillip Parreno og Pierre Huyghe. Utstillingen kurateres av Daniel Birnbaum, Jo Widoff og Carsten Höller, og åpner mot slutten av februar.

Kunstneren og musikeren Christine Ödlund arbeider på et beslektet vis med det esoteriske, og gjør denne våren sin første større opptreden på en institusjon i Sverige. Utstillingen heter Aether and Einstein, og åpnet i begynnelsen av februar på Magasin III i Stockholm.

Et tydelig uttrykk for samtidskunsten som en profan tid er derimot den vedvarende interessen for institusjonskritikk og politisk aktivisme, og viljen til å sette dette i sammenheng med 70-tallets samfunnsengasjement og politiske analyser. Utstillingen Vårt arbete på Lunds konsthall setter en utstilling med samme navn och tema fra slutten av 70-tallet, opp mot nåtidige kunstnere som undersøker arbeidets sosiale og politiske implikasjoner. Her deltar blant andre K. P. Brehmer, Esther Shalev-Gerz og Berwick Street Film Collective.

Arbeidsliv og feminisme er også sentrale temaer på Konsthall C i Hökarängen og Marabouparken i Sundbyberg, begge i Stockholms utkant. De samarbeidet i fjor om en retrospektiv med den amerikanske konseptkunstneren Mierle Laderman Ukeles, som inngikk i Konsthall Cs serie Home Works. Det følges nå opp av en «arbeiderrevy» av Stephan Dillemuth. Prosjektet blir innledet med en serie workshops som kretser rundt kroppsavstøpninger og fremstillingen av en «kollektiv arbeidskropp». Utstillingen åpnet første uke i februar.

Marabouparken satser også på en stor separatutstilling, men løfter frem den svenske kunstneren Gittan Jönsson. Jönsson er sterkt forbundet med det feministiske 70-tallet, da kunstnere løftet frem kvinners hverdag og arbeid i hjemmet som viktige motiver i kunsten. Utstillingen åpner på den internasjonale kvinnedagen 8. mars, og det loves både eldre og nyproduserte verk.

Denne artikkelen er en del av Morgenbladet Kunstkritikk nr. 1, et redaksjonelt sammarbeid mellom Morgenbladet og nettidsskriftet Kunstkritikk.

Mer fra Kultur