Kultur

Mener Arbeidstilsynet ikke forstår metoo

– I Danmark er metoo-debatten kuppet av krenkede menn, sier Elin Grinaker, som tidligere jobbet for det danske filmselskapet Zentropa.

I høst sto flere kvinner frem i danske medier med historier om hvordan de opplevde å jobbe for Zentropa. Zentropa er det mest kjente filmselskapet i Danmark, ikke bare på grunn av regissør Lars von Trier eller fordi de revolusjonerte dansk film, men også på grunn av sitt alternative arbeidsmiljø.

Ideen om at villskap fører til kreativitet, har begrunnet nakenbading, konkurranser i hvem som har lengst kjønnshår – og lignende.

I kjølvannet av metoo-kampanjen fortalte flere om en kultur som ble omtalt som sekterisk og overseksualisert.

I november sa en kvinne til Politiken at hun ble bedt om å legge seg på et bord og få ris på rumpa for å unngå å bli sparket. En annen fortalte om ubehaget ved at underordnede i Zentropa måtte bade nakne med Peter Aalbæk Jensen eller von Trier.

Mye av det som ble fortalt, dreiet seg om produsent og tidligere Zentropa-sjef Peter Aalbæk Jensen, som har vært den nærmeste samarbeidspartneren til regissør von Trier siden de to etablerte selskapet i 1992.

– Ett klask på baken én gang er nok. Det skal ikke skje på en arbeidsplass.

Lignende historier kom også frem i journalist Anne Mette Lundtoftes bok Zentropia i 2013, men det var først da metoo-kampanjen tok av i høst, at Zentropa ble rammet.

Aalbæk Jensen ble suspendert fra stillingen, og det danske Arbeidstilsynet kom på flere varslede befaringer.

Nå fastslår Arbeidstilsynet i en fersk rapport at det ikke har vært brudd på arbeidsmiljøloven hos Zentropa.

Dette gjør norske Elin Grinaker oppgitt. Hun jobbet for Zentropa mellom 2005 og 2009.

– At Arbeidstilsynet ble satt på denne oppgaven, er en systemsvikt. Jeg kan forestille meg at de som har våget å varsle, føler seg maktesløse når undersøkelsen er så useriøst utført, sier Grinaker, som til daglig jobber som dramaturg, og som blant annet har jobbet med script i dansk filmbransje.

– Det er lett å se når det mangler stillas for sikkerhet, eller hjelm for det som kan falle ned, men de mer subtile tingene klarer ikke Arbeidstilsynet å ta seg av, sier hun.

Liberal lov.

På grunn av de manglende sanksjonene mot Zentropa, mener flere i Danmark at Arbeidstilsynet ikke er skikket til å håndtere erfaringer som har kommet frem i metoo-kampanjen.

Til Politiken nevner Anette Borchorst, ved Aalborg-universitetet, at Arbeidstilsynets definisjon på seksuell trakassering er mindre restriktiv enn definisjonen i danske lover.

I veiledningen Zentropa har fått av Arbeidstilsynet står det at seksuell trakassering skjer hvis en medarbeider «regelmessig og over lengre tid – eller gjentatte ganger på grovt vis – blir utsatt for uønskede handlinger av seksuell karakter».

I den danske likestillingsloven står det derimot at seksuell trakassering er «enhver form for uønsket verbal, ikke-verbal eller fysisk adferd med seksuelle undertoner med det formål eller den virkning å krenke en persons verdighet».

I Zentropa er lojaliteten innad sterk. De har en familieaktig selvforståelse

– Det er ikke greit at Arbeidstilsynet har en annen definisjon, en der seksuell trakassering innebærer at noe må skje flere ganger, sier Grinaker.

– Ett klask på baken én gang er nok. Det skal ikke skje på en arbeidsplass.

Arbeidstilsynets forklaring. I november skrev Grinaker om egne erfaringer fra Zentropa i Blazer, en feministisk nettfanzine hvor hun er redaksjonsmedlem.

Etter å ha lest rapporten fra Arbeidstilsynet kritiserer hun tilsynets fremgangsmåte.

– Nå som Zentropa har vært i søkelyset til Arbeidstilsynet, så skjerper alle seg. Det er selvfølgelig ingen som klasker deg på ræva, erter eller mobber når Arbeidstilsynet kommer på besøk. I tillegg har Aalbæk holdt seg hjemme, sier hun.

Begrunnelsen for at Zentropa ikke får noen påbud fra Arbeidstilsynet, er at selskapet har satt i gang tiltak allerede.

Morgenbladet får tilsendt følgende sitat fra Karsten Bach Christensen, tilsynsdirektør i Arbeidstilsynets tilsynssenter Øst:

«Det har tidligere vært problemer med det psykiske arbeidsmiljøet hos Zentropa, herunder problemer med seksuell trakassering. Zentropa har etter presseomtalen iverksatt en rekke initiativer for å rette opp arbeidsmiljøet. Derfor har Arbeidstilsynet ikke funnet det nødvendig for eksempel å avgi påbud til Zentropa, men Zentropa blir veiledet om forebygging av seksuell sjikane, og Arbeidstilsynet vil følge opp og komme tilbake til Zentropa».

Kritiserer tiltakene.

Grinaker er ikke imponert over tiltakene, som blant annet består av interne retningslinjer og en ny «omsorgsgruppe» som forulempede kan gå til.

– Jeg får inntrykk av at det ikke er vilje til forandring. Zentropa starter hvert tiltak med å si at Zentropa skal være et artig sted, at det skal være høyt under taket – så lager de en selvbekreftelse på at de er spesielle. Men jeg har jobbet veldig mange steder som frilanser, og jeg har aldri kjedet meg selv om jeg ikke har fått et klask på ræva. Dette har vært kreative, progressive miljøer som ikke har trengt å forsvare dårlig adferd med at man «bare har det gøy».

– Men vet ikke de som begynner i Zentropa hva de egentlig går til?

– Jeg visste ikke hvordan det var før jeg begynte der; Zentropa er den første filmjobben mange har. Ansvaret ligger heller ikke der. I danske medier er det blitt sagt: Kan man ikke bare gå hvis man ikke liker lukten i bakeriet? Men som frilanser skal du ikke ha det ansvaret. Det skal ikke være slik at de som aksepterer dårlig adferd skal få bli, mens de som blir ukomfortable, må gå.

Etter hvert som Zentropa i løpet av 90- og 00-tallet vokste frem som et av de viktigste filmselskapene i verden, ble Zentropa og filmutdanningen deres stadig mer attraktiv for unge som vil opp og frem i filmbransjen.

– Hva med de rundt 100 Zentropa-elevene som har tatt Aalbæk og selskapet i forsvar og sagt at de ikke er ofre?

– Dette føyer seg inn i rekken. I Zentropa er lojaliteten innad sterk. De har en familieaktig selvforståelse

– Du skriver selv at du følte deg låst av kategoriene «norsk» og «kvinne»?

– Jeg savnet etter hvert faglige samtaler. Jeg ble møtt med fordommer om disse kategoriene, som enten var flørtete, unyanserte eller bare utrolig kjedelige. Ikke akkurat kreativt stimulerende.

Danmark versus Norge.

Peter Aalbæk Jensen er ventet tilbake på jobb i løpet av kort tid. Før han ble suspendert fra stillingen, uttalte han seg til filmmagasinet Ekko om metoo-kampanjen, der han mente at Zentropas metoder er progressive, ikke bakstreverske: «Jeg tror at det kommer et oppgjør med dette selvbestaltede tribunalet som den hvite, velutdannede kvinne har etablert. Når jeg snakker med andre menn, er de i ferd med å bli kvalt. Men de (…) tør ikke opponere imot det. Jeg vil oppfordre dem til å nekte å la seg tyrannisere», uttalte Aalbæk.

Grinaker mener hele debatten må startes fra scratch i Danmark.

– Metoo-kampanjen i Danmark er kuppet av krenkede menn, sier Grinaker, som bodde i Norges naboland i 15 år. Hun synes det var deilig å komme tilbake til Norge i 2013.

– Her i Norge er de som eier metoo-debatten dem som har folkeskikk og synes det er greit å være medmenneske. Men i Danmark er den blitt kuppet av menn som gjør seg til ofre, de hvite mennene som ikke lenger får flørte, ikke lenger får lov til å ta på der de vil, si hva de vil. Dette minner om det jeg har sett før i Danmark, at debatter om likestilling og kjønn blir kuppet av patriarkatet. Det er lettere å bli hørt som person istedenfor kjønn i Norge, hele måten vi snakker kjønn på er ikke: «Sånn er mannen og sånn er kvinnen».

Mer fra Kultur