---
Morgenbladet-filmen
Hver måned inviterer vi leserne på filmklubb, i samarbeid med Kunstnernes Hus Kino.
Søndag 28. januar kl. 18 vises Udi Nir og Sagi Bornsteins #uploading_holocaust.
Etter visningen blir det intervju med regissør Udi Nir via Skype.
---
Udi Nir og Sagi Bornsteins film #uploading_holocaust begynner med at en drone stiger til værs. Vi ser utover grønne marker og pløyde jorder, vi ser hus som tetter seg sammen til en liten by, vi ser en parkeringsplass med hvite turistbusser, person- og bobiler. Og vi ser ned på Auschwitz-Birkenau, den ene av de tre hovedleirene som sammen med rundt 40 tilleggsleirer utgjorde Auschwitz.
Innenfor filmkunsten signaliserer et slikt fugleperspektiv tradisjonelt oversikt og kunnskap, et objektivt blikk løsrevet fra karakterene eller aktørenes personlig fargede synspunkter. Verden sett slik den er, ikke slik vi oppfatter den. I aller siste instans er det Guds altseende og altforstående øye vi lånes utsyn fra.
Filmskaperne lar oss imidlertid ikke hvile lenge i denne illusjonen. Fra det innledende oversiktsbildet kuttes det til en rask rekke klipp fra det som helt åpenbart er amatøropptak: ungdommer som strømmer ut av en buss, som vinker og roper og ler. «I dag begynner reisen til Polen», sier en av dem til kameraet. «Se, forstå, lær», oppfordrer en mor i en videohilsen til sin datter.
Hvert år deltar rundt 30 000 israelske skoleungdommer i det som kalles «Reisen til Polen», en ukelang guidet tur til noen av åstedene for nazistenes folkemord på jødene. De besøker tidligere konsentrasjons- og tilintetgjørelsesleirer, ghettoer og massegraver, i tillegg til andre landemerker fra jødisk liv og historie. Mange ungdommer, lærere og foreldre filmer det de opplever underveis, og laster det opp på Youtube. Nir og Bornsteins #uploading_holocaust består utelukkende av slike Youtube-klipp.
Til sammen gir de oss et innblikk i hvordan en typisk Polen-reise arter seg: I det ene øyeblikket snakker ungdommene begeistret om det flotte badet på hotellet, i det neste filmer de seg selv på et jernbanespor i en konsentrasjonsleir mens de tar av seg de tykke vinterklærne for å forstå «hvordan det var». Deretter klippes det kanskje til en guides dramatiserte gjenfortelling av hvordan en massehenrettelse av barn foregikk. Og så er det inn i bussen igjen og tilbake til hotellet.
#uploading_holocaust er en studie i det begrensede utsynets perspektiv: i ungdommenes forsøk på å forstå hva de ser med de begrepene og den kunnskapen de har til rådighet, og i guidenes bestrebelser på å formidle hendelser som ingen ord synes store nok til å gripe. Den viser hvordan nåtidens ideologiske prioriteringer former vår oppfatning av historien, og hvordan minnekulturer bygges av langt mer enn bare påvisbare fakta. Og ikke minst viser #uploading_holocaust at medieteknologien aldri er et nøytralt transportsystem for fortiden, at den tvert imot nærmest er å regne som en medprodusent.
På et tidspunkt i #uploading_holocaust sier en av ungdommene at han er overrasket over at Polen er i farger, som om fortiden ligger fast i et lite utvalg av svart-hvitt-bilder. I filmen han selv er med i, ser vi hvordan fortiden bearbeides – og konstrueres – i hjemmevideoens skjærende farger.