Musikk

Snusk og selvverd

City Girls’ nye album er fylt til randen av onelinere som vil få de fleste til å rødme.

---

Anmeldelse

City Girls

City On Lock

Quality Control Music, 2020

---

Siden begynnelsen har et av hiphopens mest uttalte særpreg vært variasjonene i stil og sound etter hvor artistene kommer fra. Motsetningen mellom øst- og vestkysten ble mye omtalt og tidvis blodig utkjempet på 1990-tallet, og nylig har man kunnet snakke om klare forskjeller mellom drill fra Chicago og drill fra New York. Med internetts dominans er landskapet på samme tid blitt mer variert, men også mer strømlinjeformet. Yung Miami og JT, de to Florida-rapperne som utgjør gruppen City Girls, har fått med seg produsenter fra hele USA på sitt andre album, men evner likevel å holde på sin regionale egenart, den rå og snuskete Miami bass-sounden. Med inspirasjon fra lokale legender som Trina, 2 Live Crew (arrestert for obskønitet på tidlig 1990-tall) og Trick Daddy, er City on Lock et album fylt til randen av onelinere som vil få de fleste (som ikke er fra Miami) til å rødme.

Ikke dermed sagt at jentene ikke også er internasjonalt orientert, som Yung Miami understreker i sangen «Pussy Talk»: Vaginaen hennes snakker nemlig både «English, Spanish and French», «Euros, dollars and yens» og «Bentleys, Rovers and Benz». Noen vil kanskje avskrive dette som vulgariteter, men vi andre gir oss hen til beundring av duoens vanvittige metaforer og kreativitet. Albumet er i tillegg sterkt karakterisert av duoens selvverd, noe som nok er en viktig del av City Girls’ popularitet: en uforlignelig evne til å få alle som hører på til å forstå at man finner sin viktigste støttespiller i seg selv. Ja, de er forbrukerkapitalismens fanebærere slik kun amerikanere kan være, men de forteller også en troverdig historie om å ha klatret ut av absolutt fattigdom til et liv fylt av Birkin-vesker, plastisk kirurgi og dyre biler. Bare ved å være to drevne godjenter fra Miami.

Mer fra Musikk