---
Pizzasnurrer med vegetarfarse
½ pakke fersk gjær 3 dl lunkent vann 350 gram hvetemel 1 liten ts salt 2 ss olje
Rør ut gjæren i vannet og la den løse seg opp. Tilsett så de andre ingrediensene og bland godt sammen. La deigen heve på et lunt sted.
400 gram vegetarfarse (kan kjøpes frossen i de fleste butikker og helsekoster, eller i tørr versjon. Den tørre farsen blandes med dobbel mengde varmt vann, og så eser den opp i løpet av 5–10 minutter) 1 gul løk 1 boks hermetiske tomater 1 liten boks tomatpuré 3 hvitløksfedd Et par håndfuller med fersk basilikum Revet vegansk ost (kan kjøpes i helsekostbutikker, på nett og i noen vanlige butikker) Smak til med salt og pepper
Kutt løken og hvitløken og stek i litt olje. Tilsett vegetarfarsen og stek til den blir gyllen. Tilsett resten av ingrediensene og smak til med salt og pepper. La det småkoke i pannen i 5–10 min. Kjevle så deigen ut og smør sausen utover deigen. Rull den sammen til en pølse og skjær den i biter. Legg bitene ned på et brett og dryss over vegansk ost.
Stekes midt i ovnen på 200 grader i cirka 15 minutter.
---
Det er stinn brakke i Kulturkirken Jakob i Oslo. 6000 mennesker har samlet seg under Oslo Vegetarfestival, med matgudene Reitan, Orkla og Norgesgruppen på scenen foran den veganske menigheten. Den var møtt opp for be, med beskjed om at den skulle få. Men hva ba menigheten matgudene om? En sjel rakte opp hånden og la beskjedent frem sitt aller høyeste ønske.
– Når kommer vegansk frossenpizza? Og får vi ordentlig vegansk pålegg snart?
Og de store matgudene våre noterte flittig ned ønskene. Da børsen entret katedralen, valgte nordmenn sin soleklare favoritt: frossenpizza. Til trampeklapp fra resten av salen.
Lite visste veganmat-entusiastene Heidi Røneid og Synne Hewitt at de bare etter noen år som arrangører skulle få klima- og miljøminister Vidar Helgesen til å åpne drømmen deres: Oslo Vegetarfestival. Ministeren innledet med dette: «Alle trenger ikke å bli vegetarianere, men alle kan gjøre vegetarmat til en like naturlig del av måltidsplanen som fisk, kylling og kjøtt. Hvis alle spiser et kjøttmåltid mindre i uken, er det godt for folkehelsen, og dessuten vil klimagassutslippene fra landbruket gå ned med rundt fem prosent. Det som er bra for kroppen, er også bra for kloden!»
Det var på en tur rundt på denne kloden at de norske kvinnene oppdaget all den gode vegetarmaten som fantes på festivaler og bestemte seg for å få i gang en slik matorgie også i Norge. Og Oslo Vegetarfestival har definitivt internasjonal klasse over seg. Sultne nordmenn med all slags bakgrunner, verdisyn og allergier kunne boltre seg foran sydende matboder med smaker fra Mexico, India, Thailand og Norge. Og for dem som ikke fikk nok, ble det også holdt kokkekurs. Det nye i år var at de store aktørene også var til stede med egne boder. Narvesen, Fjordland, Toro og Coop sto side om side med idealistiske gründere som Loving Hut og Fristelse Café.
Og ikke bare ministre, men også internasjonale vegankjendiser, besøkte Oslo denne maihelgen. Festivalens høydepunkt var fedrene til den verdensberømte grisen Esther. Dette er, for de som ikke har hørt den, den fantastiske historien om to menn som adopterte det de trodde var en minigris, men som vokste og vokste til den ble en 300 kilo tung purke.
Esthers fedre fortalte at det å leve så tett på en gris har endret måten de ser på produksjonsdyr på. De spiste kjøtt helt til de ble kjent med Esther, og innså at hun ikke var noe annerledes enn hundene deres – faktisk enda smartere. I dag har Esther en million følgere på Facebook, og boken om grisens liv er på New York Times bestselgerliste.
Fedrene (ja de kaller seg det) vektlegger alt det fine og morsomme med Esther og hennes – og andre dyrs – unike personlighet, fremfor alt det grusomme som skjer med dem i industrien. Det ønsker jo ingen å høre på uansett.
Og mens vi venter på at våre bønner om vegansk frossenpizza i frysediskene skal bli hørt: sjekk ut den smakfulle oppskriften fra selveste Thomas Hvål Olsen, mannen bak veganmannen.no. Og ja, de kan fryses!
Morgenbladets matskribenter er Suzanne Kaluza (mat, historie og feminisme), Shabana Rehman (vegetar), Runar Døving (matsosiologi) og Thomas Reinertsen Berg (matens kulturhistorie).