Lillebror, ikke lenger et barn blant barn,
men en gutt, snart mann
i går var du liten, i dag er du høyere enn meg,
armene dine lengre enn mine,
din sjarm mer kreativ enn min
litt etter litt formes ditt Jeg
lillebror, skjermer jeg deg nok?
mens du blir en annen, står mye rundt deg stille
mens du vokser, utvikler et språk
smil, hår, tenner og arr
kommer og går,
er det mye rundt deg som står stille
lillebror, nylig feiret jeg magasinet Samora
Norges første antirasistiske magasin, snart har de
eksistert i førti år
merk deg det, lillebror: de er viktige
samme dag marsjerte nynazister
i Fredrikstad, i Moss, i det som
skal være, bør være, er dine gater
merk deg det, lillebror, for det sier noe
om historiens gang
lillebror, alt over deg, alt under deg, står stille
får du med deg alt, jeg håper ikke det
i går dro du på leirskole, mens jeg
fortsetter ferden til Ørsta, Bergen,
Trondheim, Stavanger, Kristiansand
uansett hvor jeg går, følger angsten med
avfei meg gjerne, lillebror, men paranoiaen
kommer jo alltid fra et eller annet sted
var det i Bergen? Hun som i sentrum døpte
meg neger, og skvatt da jeg så mot henne
kvalt av sjokk fikk jeg ikke frem et eneste ord
skulle jeg ha sagt noe, kjære lillebror?
hat kjenner jeg fra sosiale medier, men
skal det ikke være annerledes her, lillebror?
smilte jeg ikke der jeg gikk, på vei til Narvesen
lyste jeg ikke der jeg gikk, voldsalarmen la jeg igjen på hotellet,
det skal jo være vanskelig, skal det ikke?
å gå opp til et annet menneske,
øyenvipper som peker fremover, svette håndflater
som åpner og lukker seg, kroppsspråket
alt det må man ta innover seg, før hatet kan komme,
bør det ikke være slik, lillebror?
var det igjen i Bergen, eritreisk restaurant,
den sure Injera som smelter i munnen
Muna og Sundus og Fadumo og andre var der,
som for å si: jeg har vitner, lillebror
og vi satt rundt et brunt bord
da han slo til med rasistiske ord,
aggressiv væremåte, spytt og ydmykelse
var det i Stavanger? Idil og jeg på vei til PostNord,
hente en pakke som alle andre
forsøple jorda med billig internetthandel som alle andre
men vi er ikke som alle andre, får vi høre av han
som banker i eget bryst, lager korstegn, brøler
at hvis vi skal signalisere vår forpulte religion,
skal han gjøre det samme
lillebror, jeg sto der lamslått, tenkte: her, nå?
når ting går bra?
hvordan svarer jeg på sånt? fins det et riktig svar?
var det i Oslo? på bursdagsfest,
teppe av hygge over stemningen
blid, mett og tilfreds, venner, venner
men så blir samtalen ubehagelig
for rasistene er jo alltid de andre, kunne min venn
fortelle, og fortalte om sin kompis som
ikke liker «sånne som deg», som
kjenner «ekstremt mye hat mot dere muslimer», som
mener at terroristen på øya
hadde litt rett
lillebror, hvor finner jeg en stemme
som kan si: jeg vil ikke høre mer
ønsker pusterom, ikke forholde meg til
det politiske, det rasistiske som trenger seg inn,
uansett omgivelser
men lillebror, jeg sier ingenting
lillebror, det later til at himmel og hav
ikke har beveget seg
alt over deg, alt under deg, står stille
historien banker igjen på vår dør,
tilbakefallets tåke har lagt seg
jeg kan ikke vinne, men sier jeg ikke imot
vil du en dag høre ordene
utfordrer jeg ikke holdningene, vil de en dag
gjøre livet ditt ulevelig, kvele deg
så jeg fortsetter å kjempe, legge strategier for å bevare
sinn, forstand og helse
veksler mellom å lykkes, feile, agere og ikke reagere,
ta til motmæle, være stum
min aktivisme i evig utvikling, akkurat som jeg
min antirasisme: en hverdagslig kamp for overlevelse
lillebror, det later til at himmel og hav
ikke har beveget seg
alt over deg, alt under deg, står stille
men jeg, som mange andre, står på,
skyver og dytter, står på, stillheten
ikke vår å omfavne.