Påfyll

Frokost med påskepasjonen

Særmelding til P2-lytterne.

Mandag 15. april må du som Morgenbladets oppvakte og kultiverte leser motstrebende skru deg over fra din vanlige og nesten urokkelige NRK P2 til det noe mer folkelige P1, selv om dette strider mot verdensordenen og dine høyt flaggede prinsipper. Det er kun tre grunner til å bryte ut av din fastfrosne P2 og over til P1. Disse unntakene er: 1) Finn Tokvam og Bård Ose sitt suverene P.I.L.S. – Populærmusikk Ispedd Litt Sladder på lørdag ettermiddag, 2) Finn Bjelkes Popquiz på lørdag formiddag og 3) Viggo Walles Påskelabyrinten som okkuperer en time seks dager i året. Grunn 2 gjelder dessverre ikke lenger. Hr. Bjelkes sobre fornærmelser og veltalenhet er dessverre, etter en opprivende intern krangel sommeren 2018, flyttet fra P1 til noe som heter Radio Vinyl. Grunn 1: går jevnt og trutt hver uke. Grunn 3: lever heldigvis fremdeles i beste velgående én gang i året.

Påskens viktigste begivenhet er da selvsagt Påskelabyrinten utpønsket og ledet av Fredvangs (tettsted i Flakstad kommune i Lofoten) store sønn: Viggo Walle. Han har kastet spissfindigheter og innfløkte nøtter utover oss i godt over 30 år nå, noe som aldri må ta slutt. Da setter man seg rakrygget og andaktsfull ved kjøkkenbordet og tuner inn den før omtalte NRK P1 kl. 1000 fra mandag 15. april til finalen på Påskeaften. På bordet står nykokte egg, ansjos, sursild, gammelost, grovt brød, landssmør, skummet melk og te/kaffe. Men intet atlas, for ikke å snakke om pc og mobiltelefon. Juksefri sone. Det er høytid og forventning i luften. Som den feiging man er, tør man ikke selv melde seg på, da æren er altoverskyggende og fallhøyden tarpeisk. Å bomme er fatalt. Kan ikke holdes hemmelig for venner og bekjente. Å møte opp på stampuben etter et nederlag i Viggos lure labyrint ville ikke være til å bære.

Man deltar passivt uten andre hjelpemidler enn hjernen og lytter forbauset til alle freidighetene og tråvannetverbalitetene. Jeg må motvillig beundre mange av disse innringerne som uten skam og blygsel stiller sin uvitenhet om geografi og historie til offentlig skue. Det gjør enkelte ganger så vondt at påskeegget setter seg fast i halsen og man blir like sur som sursilden. Kor skal vi reise hen, da?, spør Viggo. Han har heldigvis blitt litt strengere med årene. Kutter de verste pratmakerne av før det renner inn altfor mange hjelpeSMSer. Mer geografi og historie i skoleverket, takk. Her er det noe som skurrer. Og forresten: Har GPSen drept kartleseren? Hvorfor må kunnskapsløsheten uten selvinnsikt ustanselig gripe til telefonen og hoppe opp i salatbollen?

Påskeuken er jo en pasjon av lidelse og glede. Gleden ved en gang iblant å kunne svare lenge før delinkventen og lidelsen ved å la seg forbløffe av ubehjelpeligheter i timen mellom 10.00 og 11.00. Men å gripe til telefonen tør feigingen ikke.

RaSan

Mer fra Påfyll