Estetikeren

«Kan jeg legge historiske fliser nå, eller er det rett og slett for sent?»

Estetikeren svarer.

Jeg har lenge ønsket meg historiske fliser i gangen hjemme, du vet, de marokkanske sementflisene med store mønstre og farger. Men jeg har også tenkt at det kan virke litt jålete å legge så mye penger og varme i gulvet. I det siste har en annen bekymring gjort seg gjeldende: Hva sier det om meg som menneske å legge historiske fliser nå, som absolutt alle gjør det? Tanken på å fremstå som en etterdiltende trendnisse, er om mulig enda verre enn å virke jålete. Men finnes det egentlig noe mer jålete enn å la være å legge flisen jeg ønsker meg, for å unngå å fremstå som en trendnisse? Kan jeg legge historiske fliser nå, eller er det rett og slett for sent?

Hilsen jålete trendnisse

Estetikeren: Jeg har lyst til å begynne med et kort og fyndig svar på det siste spørsmålet: Kan du legge historiske fliser nå? JA!

Emosjonelt, og trendubehagsmessig sett, er det riktig å legge fliser nå fordi du viser at du har bestått den store trendtesten: På den ene siden har du anerkjent hvor hjerteskjærende kjedelig det er at alle ser ut til å elske disse forbannet fine flisene samtidig med deg. På den andre siden, og til tross for den vemmelige følelsen av å galoppere midt i saueflokken, innrømmer du at du er forelsket likevel. Da kan vi være borti kimen til ekte, langvarig kjærlighet, og den skal pleies med omhu og ikke flere forkludrende metatanker. Med andre ord, og etter lang tids kvaler, har tiden kommet for å gjøre alvor av saken. La oss legge fliser.

For å streife innom en annen bekymring – «kan det virke litt jålete å legge så mye penger og varme i gulvet?» ­– bør vi kikke litt på området du har lyst til å legge flisene dine i: gangen. Og hva slags rom er det? Jo, gangen er hjemmets innfallsport, og et hyggelig rom det i grunnen godt kunne ha vært mer av. Og hva er det vi ønsker å fortelle oss selv, eller gjestene, når vi kommer inn over dørstokken? Jo, at vi har et innbydende og varmt hjem. Den varmen bør selvsagt komme osende fra folkene som bor der, og veggene rundt, men at gulvet rett og slett er varmt er ikke feil det heller. Tenk bare på følelsen av å ta på seg et par tøfler med litt lunk i på vei inn i stua en vinterdag, eller lune sko på vei ut. Luksus, ja, men en du potensielt kan komme til å gosse deg over hver dag hele vinterhalvåret. Ikke minst om du har små barn med kjeledresser og våte votter. Og uansett, snart-tørt rot på flotte fliser er mer oppløftende enn vått rot på et trist og kaldt gulv. Sist, men ikke minst er sementfliser et ekstremt slitesterkt materiale. Det var endringer i moten, ikke slitasje, som fjernet flisene fra bygårdene da linoleum, plast og laminat kom på banen utover 1900-tallet.

Og uansett, snart-tørt rot på flotte fliser er mer oppløftende enn vått rot på et trist og kaldt gulv.

Valget nå blir altså ikke om du skal legge historiske fliser, men hvilke historiske fliser du skal legge. Som du kanskje vet, stammer teknikken med håndlagede sementfliser fra midten av 1800-tallet. Noen mener at Frankrike var fus, andre Spania. Store deler av dagens produksjon foregår imidlertid i Marokko, hvor ikke bare de mauriske ornamentene har sitt arnested, men hvor vi også finner Zellige-tradisjonen. I en Zellige-flis støpes og presses ikke mønsteret som ved produksjonen av sementfliser, men pusles sammen til en mini-mosaikk av individuelt kuttede keramikkfigurer. Her det bare å la øynene dette ut på Youtube, over hvordan en mann og to hender hamrer ute en perfekt stjerneform av en stein, før den bygges ut til et større mønster. Arbeidsintensive Zellige-fliser er etter sigende ikke det du er ute etter, men er likevel verdt å nevne siden det å eie et produkt med lang historie, og stolte aner, antagelig vil få deg til å fatte enda større eierskap til valget du er i ferd med å gjøre.

Som et siste ledd i å handle og legge dine fliser med stolthet og glede, gjelder det å velge en forhandler som gir en fornuftig, ikke billig, pris per kvadratmeter. Og, som har nær kontakt med fabrikken hvor flisene lages. Fortrinnsvis fra Marokko siden kvaliteten er kjent for å være høy, og den islamske mønsterarven er deres.

Vennlig hilsen estetikeren

Har du spørsmål til Ragnhild Brochmann, send til estetikeren@morgenbladet.no

Mer fra Estetikeren