Estetikeren

Hva gjør jeg når Sylvi Listhaug har tatt fra meg favorittplagget mitt – høyhalset genser?

Hva gjør jeg når Sylvi Listhaug har tatt fra meg mitt favorittplagg – høyhalset genser? Vi har også samme bunad og snakker samme dialekt.

Hilsen frustrert

Estetikeren: Ingen ting med Sylvi Listhaug er lett, men akkurat denne nøtta tror jeg vi skal knekke.

Siden vi først snakker om hvordan plagget har antatt ubehagelige proporsjoner rundt halsen på en stridslysten, liten luring, kan vi begynne med å spore høyhalseren tilbake til sine ufredelige røtter. For hvem trengte et beskyttende plagg midt i kampens hete? Jo, det gjorde ridderne. Ikke nok med at en ringbrynje med hette kunne veie ti–femten kilo, den ville gnusset noe inni hampen på halsen dersom ikke høyhalseren var blitt funnet opp for å avverge ytterligere skade.

Fra da av figurerte forløperen til høyhalseren, med og uten ymse utsmykning, på kroppene til både kvinner og menn helt frem til slutten av 1800-tallet, hvor et seriøst, moderne samfunn setter et foreløpig likhetstegn mellom maskulinitet, høy hals og fysisk fostring. Legg til åtte hester og like mange køller, og høyhalseren er ikke bare blitt til en sportstrøye, men pologenseren –  atletenes beste venn!

Men er det rettferdig at mennene skal ha plagget for seg selv? Selvsagt ikke. Parallelt med at høyhalseren blir en sportsgenser for menn, begynner deres sportsinteresserte søstre å snappe dem ut av klesskapet. Et unnselig plagg er blitt en stille likestillingsmarkør og en motstandshandling – og det er på vei til å bli et av disse ikoniske plaggene som gjentatte ganger skifter kulturell ham, og som på nesten forunderlig effektivt vis understreker den som genseren sitter på og verdiene hun eller han representerer. Den gjør den grå musa mer musete og et medlem av The Black Panthers mer panteraktig.

Listhaugs polo er ikke Hitlers bart.

Se bare for dere den motkulturelle intelligentsiaen på 1950- og tidlig 60-tall. Se for dere Samuel Becketts pannefurer, hornbriller og svarte polo, Hemingways trestammehals inni en lun ullrullekrage, Simone de Beauvoirs nøkterne variant under et etnisk perlekjede, og de tusen og én plakatene av Audrey Hepburns Hollywood-beatnik: fjetrende feminin fordi innpakningen var kodet maskulin. Og se for dere With The Beatles-coveret og sekstiåtteropprøret med Berkeley-feminister og The Black Panthers. Og prøv å se for dere Steve Jobs. Uten svart pologenser.

Ved å skissere en rik historie og et ditto minneverdig persongalleri mener jeg å peke på to ting: For det første regner jeg med at du føler Listhaugs genserbruk som støtende, ikke bare på et personlig plan, men på vegne av den intellektuelle tradisjonen genseren representerer? Tenk deg i så fall nøye om: er Listhaugs klesstil eller representasjon i mediene så gjennomført og visuelt slående at hun fortjener å løftes frem som høyhalserens tronarving og din nemesis? Fortjener hun ubehaget ditt? Jeg har lyst til å foreslå nei. Listhaugs polo er ikke Hitlers bart.

Det andre poenget handler om å understreke at vi delvis selv bærer ansvaret for å ta nytt ladegrep når en klestypologi føles utmattet eller overeksponert. I enkelte tilfeller ville det handlet om å la plagget hvile eller bytte det ut med en annen variant, men siden pologenseren er såpass enkel og nøytral, ville jeg ha alliert meg med ridderne, de kvinnelige sportspionerene og de sorte panterne. Jeg ville fornyet eierskapet og tatt opp kampen: om poloen! Eller også mot Frp, alt etter ambisjonsnivå.

Hadde du sittet i regjering sammen med henne, med lik genser og dialekt til daglig forkleinelse, hadde saken muligens stilt seg annerledes. Men sånn er det heldigvis ikke.

Da gjenstår det bare for meg å anmode om å løfte begge nevene i været, tre genseren over hodet og stå idet. Jeg er sikker på at din polo vil tjene deg vel. Listhaugs derimot, vil gå inn i historien som et pust i sivet.

PS. Hjelper ikke det, kan du eventuelt henge et opp-ned-kors over kragen for å markere ekstra avstand.

Vennlig hilsen Estetikeren

Har du spørsmål til Ragnhild Brochmann, send til estetikeren@morgenbladet.no

Mer fra Estetikeren