---
Spør huslingvisten
Har du et spørsmål om språk? Skriv til: pu@morgenbladet.no
---
Datteren min har begynt i første klasse, og der er de allerede godt i gang med å lære bokstaver. Da jeg under foreldremøtet for noen uker siden så plansjen for bokstaven Q, med Quasimodo som eneste illustrasjon, slo det meg: Hva skal vi egentlig med denne bokstaven? Den samme lyden kan jo fint skrives med andre bokstaver. Jeg synes dette er vanskelig å forklare for datteren min.
Hilsen Leksehjelp
Alfabetet bygger på et prinsipp om at det finnes en lyd for hver bokstav. Men alle som gjør leselekser med en førsteklassing, vet at det er mer komplisert enn som så. Som regel skyldes dette at skriftspråket ikke har holdt følge med talespråket etter hvert som sistnevnte har utviklet seg. I norsk er vi relativt heldige, for de normerte skriftspråkene våre er ikke eldre enn at det fremdeles er et relativt godt samsvar mellom stavemåte og uttale. Fullt så heldige er ikke talerne i land med skriftspråk som er eldre enn våre, som fransk og engelsk. Det engelske made, for eksempel, staves som det gjør fordi det en gang ble uttalt ma-de, og så har stavemåten blitt stående selv om uttalen har endret seg.
Når det gjelder hvorfor vi har bokstaven Q, så er svaret rett og slett at vårt latinske alfabet er gammelt arvegods. De gamle romere holdt seg med ikke mindre enn tre bokstaver som kunne uttrykke k-lyd: C, K og Q. De hadde nok greid seg med bare én, og vi hadde jo også klart oss med færre, som du påpeker. Hvis du vil dykke videre inn i dette, så kan jeg anbefale en tekst Arne Torp skrev om alfabetet i Språknytt nummer 4, 2001. Jeg tror den kan være et godt sted å begynne for en far eller mor som skal følge barnet ut i alfabetet.